|
Her kommer en
artikkel skrevet av Lars Klette, som har forsket på rugekstrakter, og utviklet
produkter som Bioshop selger.
Varsleren har ingen økonomiske motiver bak å publisere artikkelen, men
dette produktet ser ut til å virke bra, bekreftet av Varslerens egne
bekjente i tillegg til Bioshops info. Derfor mener Varsleren at det
er viktigere å få informasjonen ut til de som trenger det, for
eksempel KOLS- og astmapasienter, enn å tilbakeholde informasjonen,
slik Lars Klette har fått beskjed av Mattilsynet om å gjøre.
Bakterieresistens
Bakterier har eksistert på jorda i ca. 4 milliarder år. Evolusjonen har
utviklet en mikroorganisme med evne til å overleve det meste.
Det er blitt et alvorlig problem at mange bakterier ikke lenger
lar seg knekke av antibiotika. Det som en gang var livreddende
medisin er nå like effektivt som drops. Vanlige bakterier blir i
økende grad motstandsdyktige mot behandling. Fagfolk frykter at
legene skal stå uten behandling mot vanlige infeksjoner hvis man
ikke greier å snu utviklingen.
Resistens, eller motstandsdyktighet, utvikles via endringer (mutasjoner)
i bakterienes gener, som gir spontane forandringer nødvendige for å
bli tilpasningsdyktige. Resistens oppnås også ved at
antibiotika-resistens-gener overføres fra en annen bakterie, eller
at de tas opp i bakterien via arvestoff fra miljøet omkring, noe
som betyr at de kan ta opp resistensgener og annet arvestoff fra
døde celler og sette det inn i sitt eget arvemateriale. Det setter
bakteriene i stand til å spre sine resistensgener raskt og effektivt.
Denne uhyre effektive spredningsmekanismen, kombinert med en
generasjonstid ned mot 30 minutter, gjør at bakterier kan bli svært
tallfulle og svært farlige.
Antibiotika og resistens
Gjennom millioner av år har artene i naturen utviklet et enormt
arsenal av kjemiske forbindelser som danner grunnlaget for
utviklingen av moderne legemidler. En av de største oppdagelsene kom
så tidlig som i 1928, da den skotske mikrobiologen Sir Aleksander
Fleming til sin forbauselse oppdaget at en muggsopp, Penicillium
notatum, skilte ut et stoff han kalte penicillin.
Først
i 1940 ble oppdagelsen av penicillinet utviklet for å møte
etterspørselen den 2. verdenskrig førte med seg. En ny æra innen
medisinen var innledet, og på basis av antibiotiske stoffer utvunnet
fra bakterier og sopp, ble mange dødelige sykdommer helbredet og
utallige liv reddet.
Kort
tid etter at penicillinet ble tatt i bruk, oppdaget imidlertid
forskerne bakteriestammer som var resistente mot penicillin, samt
nye typer bakterier som var blitt resistente mot nye antibiotika.
Allerede da burde det ha ringt noen bjeller. I stedet økte
industrien utviklingen av nye antibiotika – alle ville ta del i det
økonomiske eventyret penicillinet utløste. Og leger og
helsemyndigheter lot seg villig bruke, preget av manglende
forståelse for de alvorlige helseproblemene bakterieresistens fører
med seg - som i dag truer med å slå beina under tradisjonell
legebehandling. Utviklingen har gått så langt at det overfor visse
typer bakterier ikke lenger finnes effektive antibiotika.
Et stort og økende medisinsk problem
I
Norge har vi i de siste åra fått en femdobling av antallet
infeksjoner med resistente gule stafylokokker. Konsekvensene av
antibiotikaresistente bakterier er alvorlige i Norge, som i resten
av verden. Vi kan forvente oss økt sykelighet, økt dødelighet og
økte samfunnskostnader i tiden fremover.
Det er
ingen tilfeldighet at tuberkulose (TB) har blusset opp igjen, en
sykdom man trodde hørte fortiden til. Rett over Norges grense, i
Russland, øker TB i omfang og utbredelse. Folkehelseinstituttet
meldte i 2005 at det nå er registrert 290 nye tilfeller av TB, fordi
de fryktede bakteriene er blitt multiresistente, takket være vår
ukritiske bruk av bredspektret antibiotika.
Ny forskning tyder på at antibiotika fører til astma og allergi
Melbourne 1989: I Australia er myndighetene bekymret over landets
eksplosive økning av astma og allergi hos befolkningen. Fordi
behandling med antibiotika ikke ser ut til å hjelpe, men tvert imot
synes å forverre astma- og allergiutbrudd blant folk, begynner
forskerne for alvor å innse at det kan være en forbindelse mellom
antibiotikaforbruk og astma og allergi. Les mer her…
Kan antibiotika gi allergi?
Forskning viser nemlig at antibiotika dreper store deler av de
’snille’ bakteriene i tarmfloraen. Og vi trenger disse for å
beskytte oss mot gjær og sopper som utskiller oxylipin – molekyler
som kan påvirke immuncellenes produksjon av T-celler. T-cellene
trenger vi for å beskytte oss mot allergener og irritanter vi
påfører oss i omgang med dyr og husholdningsmidler, eller som vi
svelger via luft, mat, medisiner og vann.
Hvis
de ’slemme’ bakteriene får overtaket og belaster immunsystemet i
kroppens disfavør, blir vi syke. Det er nettopp immunforsvaret som
lager problemer for astmatikere og allergikere, som gjør at vi blir
lettere forkjølet, pådrar oss influensa, infeksjoner, og bruker
lengre tid på å bli friske. Forekomsten av disse tilstandene har
faktisk økt i takt med økt antibiotikabruk.
Spedbarn som får antibiotika har langt større sjanse for å utvikle
astma og allergi, viser en ny undersøkelse.
Kan
rug erstatte antibiotika?
Melbourne 1979: Forskere observerer en merkelig dyreadferd ute i den
australske villmarka. Etter paringskamper blant rovdyr, søker
hannene til områder hvor det vokser høyt gress. Dette spiser de og
ruller seg i, mens de slikker sine sår. En tilsynelatende underlig
adferd, fordi rovdyr er kjøttetere – ikke drøvtyggere. Etter en kort
restitusjonsperiode på 2 – 3 dager, forlater dyrene området i god
form.
Det
høye gresset er rug.
Under
mikroskopet oppdager forskerne til sin forbløffelse at prøvene fra
spyttet (saliva) dyrene etterlot seg på gresset er bakteriefritt, og
man innser straks at man har oppdaget en immunmodulator som stammer
fra rugets immunsystem.
Ved å
vitalisere jordsmonnet med stoffer uttrukket fra dyrehorn (revir),
forsterkes rugets terapeutiske egenskaper via dyrking, uttrekk,
stabilisering og rensing. Oralmat og Acnokrem ser dagens lys.
I
immunmodulatoren rug har forskerne utviklet en løsning som
opprettholder en sunn bakteriebalanse i tarmen i kroppens favør ved
å produsere T-celler i flertall. Dette danner infeksjonsforsvar når
en lokal immunreaksjon er påkrevet, som igjen oppdager, oppsporer
og utrydder resistente bakterier. Disse er parasitter som ellers
ville kunne bruke oss som sin vertsorganisme med de belastninger det
ville føre til for astmatikere og allergikere i særdeleshet –
utvikling av astma og allergi, forkjølelse, influensa og infeksjoner
hos folk flest i alminnelighet, og ikke minst føre til lengre
sykehusopphold.
Oralmat og Acnokrem
Selv
om mange matvarer inneholder rug, har de liten eller ingen
terapeutisk virkning, idet mesteparten av rugets helsefremmende
fytokjemikalier går tapt eller blir ødelagt gjennom industriell
bearbeidelse, nedfrysning av grønnsaker, transport, lagring og
oppvarming under matlaging.
En
patentert foredlingsprosess muliggjør et aktivert uttrekk av rugets
samtlige kjemiske forbindelser, som bevarer dens biologiske renhet.
Rug er en enestående plante, idet det er sjelden å finne så mange
forbindelser i en enkelt art ute i naturen som arbeider synergisk i
perfekt harmoni for å skape en virkning som er langt kraftigere enn
virkningen av hver enkelt forbindelse.
Oralmat og Acnokrem er et aktivert uttrekk av rug, sammensatt av
rugets naturlige oppbygging. De består av: Adaptogene
fytoøstrogener, Beta 1,3 glucan, Coenzym Q10, daidzein, enzymer,
essensielle fettsyrer, fytosteroler, genistein, lignaner, proteiner,
squalen, vitaminer og mineraler.
Vil du
vite mer om disse forbindelsene, skriv navnet i søkefeltet hos
Google eller
besøk
nettstedet
www.bioshop.no
Fordeler med Oralmat og Acnokrem
Langtids- og korttidsvirkningen av de rugbaserte Oralmatproduktene
er forankret i deres evne til å normalisere
(helbrede) kroppens celler, kar, organer og blod.
Måten
virkestoffene er satt sammen på, får kroppen til å behandle dem som
endogene stoffer, altså stoffer kroppen omdanner inni seg for å
danne andre stoffer den kan nyttiggjøre seg av.
Dermed
styrer kroppen selv den biokjemiske strukturen den har bruk for til
enhver tid, uten fare for overdosering eller forgiftning. Det er
derfor trygt å bruke produktene når man vil, så lenge og så ofte man
vil, uten å være bekymret for langtidsvirkningene.
Denne gunstige stoffskifteprosessen er typisk for naturlige stoffer som
finnes i rug og i andre planter, i motsetning til eksogene stoffer
som er typisk for allopatisk medisin og antibiotika. Det er ingen
hemmelighet at syntetiske stoffer som legemidler gir bekymringer med
hensyn til giftighet, overdosering og langtidseffekt.
Dette kan du forvente
Sterk
resistens mot allergener og irritanter, samt bedre effekt og mindre
bivirkninger fra legemidler. Mindre tretthet/slapphet og mer energi.
Mindre sykdom og bedre helse.
Kortere restitusjonstid etter operasjoner, kortere sykehusopphold.
Du står bedre rustet mot å utvikle allergier, kryssallergier
(matintoleranse), astma, forkjølelse, influensa, infeksjoner, virus
og KOLS. Forebyggende bruk kan gi allergikere, astmatikere og
KOLS-rammede symptomfrihet. PMS-svingninger stabiliseres, smertene
reduseres eller forsvinner, og humøret blir bedre. Åpne sår
inkludert 3. gradsforbrenninger gror raskt uten fare for infeksjoner
og arrdannelse. Unødiggjør bandasjer, og utelukker komplikasjoner.
Slik virker det
Oralmat og Acnokrem er sammensatt av fytokjemiske forbindelser av
rug som opptrer synergisk som en immuntrigger (modulator) som øker
produksjonen av morderceller som oppdager, oppsporer og utrydder
antibiotikaresistente bakterier før de får overtaket og tar seg til
rette i kroppen. Derfor er produktene anvendelige for en rekke
forskjellige tilstander idet det er ditt eget immunforsvar som til
syvende og sist avgjør utfallet. Et effektivt immunforsvar er din
beste medisin, perfekt tilpasset din organisme. Jo sterkere, jo
bedre for deg.
Felles
for de tre variantene Acnokrem, Oralmatdråper og Oralmatspray er at
de fungerer som bærere av virkestoffene, tilpasset stedene på
kroppen du trenger en sterk immunreaksjon, et såkalt
infeksjonsforsvar for å kvitte deg med snylterne som holder liv i
plagene dine.
Oralmatdråpene* drypper du under tungen når problemene sitter innvortes
som
alderstretthet, allergi, astma, KOLS (astma/bronkitt/emfysem),
bihulebetennelse, PMS, dekompresjonssmerter, elveblest, epilepsi,
forkjølelse, influensa, hoste, kikhoste, kronisk tretthet
(fatigasjon), munnsår (herpes), oral trøske (munntrøske),
strupehoste (tørrhoste), vannkopper, helvetesild, virus, øreverk,
m.fl.
Acnokrem masseres inn i huden på og rundt det angrepne området når problemer
innenifra slår ut i kryssreaksjoner på huden, eller når huden blir
utsatt for påvirkninger utenfra som den ikke tåler. Det kan være
allergiske utslett som eksem, blodutredelser, bruddsmerter, gikt,
gnagsår, hard hud, hemoroider, kløe, kviser, leddgiktsmerter,
leggsår (diabetikere o.a.), muskelsmerter, plagsomme åreknuter,
ringorm, senestrekk, skrubbsår, solbrenthet, sprukne lepper, såre
føtter, tannbyll, tannfrembrudd (fra melketenner), tennisalbue,
trøske, tørr hud, m.fl.
Oralmatspray holder du ca. 10 cm over hudområdet som er skadet, og
sprayer. Hver spray gir 0,04 ml konsentrert dose. Det rengjør og
fjerner bakterier fra såret, legger en bakteriesikker hinne over det,
slik at det gror raskt uten arrdannelse eller fare for infeksjoner.
Oralmatspray brukes hyppig av piercingutøvere, i plastisk kirurgi,
på operasjonsalen og i kennelen, idet den ’lukker’ sår raskt, og
forhindrer infeksjon og arrdannelse.
Dette
er førstehjelp på flaske som alle bør ha i medisinskapet. Den brukes
effektivt mot barnekopper, frostknuter, forbrenninger (ved 3.
gradsforbrenninger dannes nytt vev raskest når Oralmatdråpene brukes
parallelt), gnagsår, kutt og sår, operasjonssår, strålingsskader,
ømme hæler, hemofili (blødere), m.fl.
*Oralmatdråpene kan med fordel brukes parallelt med Acnokrem og
Oralmatspray for å oppnå raskest mulig heling hvis tilstandene er
”standhaftige”- som når immunfunksjonen er svak eller alvorlig
redusert.
Oralmat stimulerer immunsystemet like effektivt til våre firebente
venner. Dråpene har behandlet hester for hestevirus, hunder og
katter for forkjølelse, infeksjoner og virus. Acnokrem og
Oralmatspray har behandlet dyr for klore- og bittskader.
Produktene har vært på det internasjonale markedet siden 1990. Det
er ikke rapportert kjente bivirkninger.
Kort om noen av virkestoffene i rug
Fotosyntese omdanner råmaterialene rugplanten har trukket opp av
jorden til komplekse former for essensielle fettsyrer, karbohydrater
og proteiner, vitaminer og mineraler.
Fettsyrene modulerer funksjonene i immunsystemets T-celler ved å
styrke celledelingen og utskillelsen av *lymfokinaktive morderceller
som fanger og spiser opp bakteriene - de ellers så motstandsdyktige
fiendene våre. Hvis T-cellene kunne utskille ”riktige” *lymfokiner,
ville vi være i stand til å endre sykdomsprosesser og forhindre at
sykdommer oppsto. Fettsyrene i rug behandler med andre ord de
grunnleggende årsakene, ikke bare symptomene.
*Lymfokiner er substanser som dannes av T-celler. De stimulerer eller
hemmer forskjellige funksjoner i infeksjonsforsvaret, som å ta opp
og bryte ned bakterier (fagocytose).
Vitaminene B6, C og pantotensyre (B5) virker som
histaminhemmere. Histamin er et vevshormon som
utskilles fra mastcellene ved allergiske reaksjoner. De forsterker
den allergiske reaksjonen og dermed smertene. Naturlig antihistamin
i et aktivert ruguttrekk som Oralmat, blokkerer histamineffekten, og
du unngår rennende nese og øyne.
Aminosyrene (proteiner dannes av aminosyrer) arginin og lysin
samarbeider med glutamin, og stimulerer hjernen til å frigi
veksthormoner. Det stimulerer immunsystemet til å produsere
lymfocytter – aggressive T-celler som har som oppgave å skape
immunitet, en oppgave de utfører ved å spise opp bakteriene.
Immunitet oppnås når du har flere T-celler enn ’slemme’ bakterier.
Derfor er det avgjørende for helsen å produsere T-celler i flertall.
Allergikere, astmatikere og KOLS-rammede kan ha nytte av
informasjonene under de to lenkene. God fornøyelse. Vennlig hilsen
Lars Klette
http://www.matoghelse.no/reddet-av-rugekstrakt.433593-48813.html
http://www.matoghelse.no/oralmat-en-alternativ-behandling-mot-kols.431823-48813.html
Litteraturhenvisninger:
1.
Jensenius M, von der Lippe B, Melby K, Steinbakk M. Antibiotika
snart over og ut? Tidsskr Nor
Lægerforen 1995: 115: 3382 - 6.
2.
NORM/NORM-VET 2001. Consumption of antimicrobial agents and
occurrence of resistance in Norway. ISSN: 1502-2307. Tromsø/Oslo:
Norsk zoonosesenter, Veterinærinstituttet (Oslo), 2002.
3.
Nordlie A-L, Andersen BM.
Barn i barnehager -
infeksjoner og bruk av antibiotika
Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2707 - 10.
4.
Steffensen FH, Schønheyder HC, Sørensen HT. High prescribers of
antibiotics among general practitioners - relation to prescribing
habits of other drugs and use of microbiological diagnostics. Scand
J Infect Dis 1997; 29: 409 - 13.
5.
Kjosavik SR, Stevenson B. Antibiotikaforskrivning i Sandnes og
Gjesdal: Rogalandsforskning, 1999.
6.
Sosial- og helsedepartementet. Tiltak for å motvirke
antibiotikaresistens (2000 - 2004).
Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 2000.
7.
Smittevernloven. Antibiotikabehandling i allmennpraksis. IK 2693.
Oslo: Statens helsetilsyn, 2000.
8.
Helsetilsynets nettsider
www.helsetilsynet.no
(14.10.2002).
9.
Cabana MD, Rand CS, Powe NR, Wu AW, Wilson MH, Abboud P-AC et al.
Why don't physicians follow clinical practice guidelines? A
framework for improvement. JAMA 1999; 282: 1458 - 65.
10.
Davis DA, Thomson MA, Oxman AD, Haynes B. Changing physicians
performence. A systematic review of the effect of continuing medical
education strategies. JAMA 1995; 274: 700 - 5.
11.
MacFarlane J, Holmes W, Gard P, Thornhill D, MacFarlane R,
Hubbard R. Reducing antibiotic use for acute bronchitis in primary
care: blinded, randomised controlled trial of patient information
leaflet. BMJ 2002; 324: 91 - 4.
12.
Journal of the American Nutraceutical Association, Supplement
No.1, pp.32-35, aug-97.
13.
Dr. V. Livingston-Wheeler, The Conquest of Cancer, pp. 101-2.
14.
Health Science Institute, Members Alert; Vol. 3, No. 7, 1999.
15.
Tirelli and Pinto; Journal of Immunopharmacology 1995, 15:59-62.
16.
Dr. Leo Gallard, Author of Power Healing, Random House 1998.
17.
Jay Gordon, MD, Author of Good Food Today, Great Kids Tomorrow.
18.
Parekh RB, Edge CJ, Selections-glycoprotein targets for
therapeutic intervention in inflammation. Trends Biotech 1994;
12:339-345.
19.
Allen HJ and Kisailus EC, Glycoconjugates. New York, New York:
Marcel Dekker, Inc.-92
20.
Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 1998;
July-83(7):2223-35)
21.
T.M. Gotoh, et al., Life Science 55 (13):1061-1069; 1994.
22.
Cancer Epidemiology Biomarkers Prevention 1997; Dec.; 6(12);
1101-3.
23.
Journal og Clinical Pharmacology 1996; May; 36(5); 422-7.
24.
International Journal of Tuberculosis & Lung Disease,
1(6):518-22, 1997, Dec.
25.
International Journal of Immunopharmacology, 18(12):693-700,
1996 Dec.
26.
Schumann, D., Preoperative Measures to Promote Wound Healing,
Nursing Clinics of North America, vol.14,no.4, Dec. 1979. pp.
683-699.
27.
Bruno, P. The nature of Wound Healing, Nursing Clinics of North
America, Vol.14.No.4,Dec.-79 pp. 667-681.
28.
Elsa Jansen van Vuuren, Senior Registered Nurse: Die
Witwatersrandse Turiste Vir Bejaardes, Johannesburg; 31/7/98
www.varsleren.com
|