LESERINNLEGG

Her kommer en artikkel skrevet av Lars Klette, som har forsket på rugekstrakter, og utviklet produkter som Bioshop selger.

Varsleren har ingen økonomiske motiver bak å publisere artikkelen, men dette produktet ser ut til å virke bra, bekreftet av Varslerens egne bekjente i tillegg til Bioshops info. Derfor mener Varsleren at det er viktigere å få informasjonen ut til de som trenger det, for eksempel KOLS- og astmapasienter, enn å tilbakeholde informasjonen, slik Lars Klette har fått beskjed av Mattilsynet om å gjøre.

Bakterieresistens

Bakterier har eksistert på jorda i ca. 4 milliarder år. Evolusjonen har utviklet en mikroorganisme med evne til å overleve det meste. Det er blitt et alvorlig problem at mange bakterier ikke lenger lar seg knekke av antibiotika. Det som en gang var livreddende medisin er nå like effektivt som drops. Vanlige bakterier blir i økende grad motstandsdyktige mot behandling. Fagfolk frykter at legene skal stå uten behandling mot vanlige infeksjoner hvis man ikke greier å snu utviklingen.

Resistens, eller motstandsdyktighet, utvikles via endringer (mutasjoner) i bakterienes gener, som gir spontane forandringer nødvendige for å bli tilpasningsdyktige. Resistens oppnås også ved at antibiotika-resistens-gener overføres fra en annen bakterie, eller at de tas opp i bakterien via arvestoff  fra miljøet omkring, noe som betyr at de kan ta opp resistensgener og annet arvestoff fra døde celler og sette det inn i sitt eget arvemateriale. Det setter bakteriene i stand til å spre sine resistensgener raskt og effektivt. Denne uhyre effektive spredningsmekanismen, kombinert med en generasjonstid ned mot 30 minutter, gjør at bakterier kan bli svært tallfulle og svært farlige.

Antibiotika og resistens

Gjennom millioner av år har artene i naturen utviklet et enormt arsenal av kjemiske forbindelser som danner grunnlaget for utviklingen av moderne legemidler. En av de største oppdagelsene kom så tidlig som i 1928, da den skotske mikrobiologen Sir Aleksander Fleming til sin forbauselse oppdaget at en muggsopp, Penicillium notatum, skilte ut et stoff han kalte penicillin.

Først i 1940 ble oppdagelsen av penicillinet utviklet for å møte etterspørselen den 2. verdenskrig førte med seg. En ny æra innen medisinen var innledet, og på basis av antibiotiske stoffer utvunnet fra bakterier og sopp, ble mange dødelige sykdommer helbredet og utallige liv reddet.

Kort tid etter at penicillinet ble tatt i bruk, oppdaget imidlertid forskerne bakteriestammer som var resistente mot penicillin, samt nye typer bakterier som var blitt resistente mot nye antibiotika. Allerede da burde det ha ringt noen bjeller. I stedet økte industrien utviklingen av nye antibiotika – alle ville ta del i det økonomiske eventyret penicillinet utløste. Og leger og helsemyndigheter lot seg villig bruke, preget av manglende forståelse for de alvorlige helseproblemene bakterieresistens fører med seg - som i dag truer med å slå beina under tradisjonell legebehandling. Utviklingen har gått så langt at det overfor visse typer bakterier ikke lenger finnes effektive antibiotika.

Et stort og økende medisinsk problem

I Norge har vi i de siste åra fått en femdobling av antallet infeksjoner med resistente gule stafylokokker. Konsekvensene av antibiotikaresistente bakterier er alvorlige i Norge, som i resten av verden. Vi kan forvente oss økt sykelighet, økt dødelighet og økte samfunnskostnader i tiden fremover.

Det er ingen tilfeldighet at tuberkulose (TB) har blusset opp igjen, en sykdom man trodde hørte fortiden til. Rett over Norges grense, i Russland, øker TB i omfang og utbredelse. Folkehelseinstituttet meldte i 2005 at det nå er registrert 290 nye tilfeller av TB, fordi de fryktede bakteriene er blitt multiresistente, takket være vår ukritiske bruk av bredspektret antibiotika. 

Ny forskning tyder på at antibiotika fører til astma og allergi

Melbourne 1989: I Australia er myndighetene bekymret over landets eksplosive økning av astma og allergi hos befolkningen. Fordi behandling med antibiotika ikke ser ut til å hjelpe, men tvert imot synes å forverre astma- og allergiutbrudd blant folk, begynner forskerne for alvor å innse at det kan være en forbindelse mellom antibiotikaforbruk og astma og allergi. Les mer her… Kan antibiotika gi allergi?

Forskning viser nemlig at antibiotika dreper store deler av de ’snille’ bakteriene i tarmfloraen. Og vi trenger disse for å beskytte oss mot gjær og sopper som utskiller oxylipin – molekyler som kan påvirke immuncellenes produksjon av T-celler. T-cellene trenger vi for å beskytte oss mot allergener og irritanter vi påfører oss i omgang med dyr og husholdningsmidler, eller som vi svelger via luft, mat, medisiner og vann.

Hvis de ’slemme’ bakteriene får overtaket og belaster immunsystemet i kroppens disfavør, blir vi syke. Det er nettopp immunforsvaret som lager problemer for astmatikere og allergikere, som gjør at vi blir lettere forkjølet, pådrar oss influensa, infeksjoner, og bruker lengre tid på å bli friske. Forekomsten av disse tilstandene har faktisk økt i takt med økt antibiotikabruk.

Spedbarn som får antibiotika har langt større sjanse for å utvikle astma og allergi, viser en ny undersøkelse.

Kan rug erstatte antibiotika?

Melbourne 1979: Forskere observerer en merkelig dyreadferd ute i den australske villmarka. Etter paringskamper blant rovdyr, søker hannene til områder hvor det vokser høyt gress. Dette spiser de og ruller seg i, mens de slikker sine sår. En tilsynelatende underlig adferd, fordi rovdyr er kjøttetere – ikke drøvtyggere. Etter en kort restitusjonsperiode på 2 – 3 dager, forlater dyrene området i god form.

Det høye gresset er rug.

Under mikroskopet oppdager forskerne til sin forbløffelse at prøvene fra spyttet (saliva) dyrene etterlot seg på gresset er bakteriefritt, og man innser straks at man har oppdaget en immunmodulator som stammer fra rugets immunsystem.

Ved å vitalisere jordsmonnet med stoffer uttrukket fra dyrehorn (revir), forsterkes rugets terapeutiske egenskaper via dyrking, uttrekk, stabilisering og rensing. Oralmat og Acnokrem ser dagens lys.

I immunmodulatoren rug har forskerne utviklet en løsning som opprettholder en sunn bakteriebalanse i tarmen i kroppens favør ved å produsere T-celler i flertall. Dette danner infeksjonsforsvar når en lokal immunreaksjon er påkrevet, som  igjen oppdager, oppsporer og utrydder resistente bakterier. Disse er parasitter som ellers ville kunne bruke oss som sin vertsorganisme med de belastninger det ville føre til for astmatikere og allergikere i særdeleshet – utvikling av astma og allergi, forkjølelse, influensa og infeksjoner hos folk flest i alminnelighet, og ikke minst føre til lengre sykehusopphold.

Oralmat og Acnokrem

Selv om mange matvarer inneholder rug, har de liten eller ingen terapeutisk virkning, idet mesteparten av rugets helsefremmende fytokjemikalier går tapt eller blir ødelagt gjennom industriell bearbeidelse, nedfrysning av grønnsaker, transport, lagring og oppvarming under matlaging.

En patentert foredlingsprosess muliggjør et aktivert uttrekk av rugets samtlige kjemiske forbindelser, som bevarer dens biologiske renhet. Rug er en enestående plante, idet det er sjelden å finne så mange forbindelser i en enkelt art ute i naturen som arbeider synergisk i perfekt harmoni for å skape en virkning som er langt kraftigere enn virkningen av hver enkelt forbindelse.

Oralmat og Acnokrem er et aktivert uttrekk av rug, sammensatt av rugets naturlige oppbygging. De består av: Adaptogene fytoøstrogener, Beta 1,3 glucan, Coenzym Q10, daidzein, enzymer, essensielle fettsyrer, fytosteroler, genistein, lignaner, proteiner, squalen, vitaminer og mineraler.

Vil du vite mer om disse forbindelsene, skriv navnet i søkefeltet hos Google eller

besøk nettstedet www.bioshop.no  

 

Fordeler med Oralmat og Acnokrem

Langtids- og korttidsvirkningen av de rugbaserte Oralmatproduktene er forankret                       i deres evne til å normalisere (helbrede) kroppens celler, kar, organer og blod. 

Måten virkestoffene er satt sammen på, får kroppen til å behandle dem som endogene stoffer, altså stoffer kroppen omdanner inni seg for å danne andre stoffer den kan nyttiggjøre seg av.

Dermed styrer kroppen selv den biokjemiske strukturen den har bruk for til enhver tid, uten fare for overdosering eller forgiftning. Det er derfor trygt å bruke produktene når man vil, så lenge og så ofte man vil, uten å være bekymret for langtidsvirkningene.

Denne gunstige stoffskifteprosessen er typisk for naturlige stoffer som finnes i rug og i andre planter, i motsetning til eksogene stoffer som er typisk for allopatisk medisin og antibiotika. Det er ingen hemmelighet at syntetiske stoffer som legemidler gir bekymringer med hensyn til giftighet, overdosering og langtidseffekt.

Dette kan du forvente

Sterk resistens mot allergener og irritanter, samt bedre effekt og mindre bivirkninger fra legemidler. Mindre tretthet/slapphet og mer energi. Mindre sykdom og bedre helse.

Kortere restitusjonstid etter operasjoner, kortere sykehusopphold. Du står bedre rustet mot å utvikle allergier, kryssallergier (matintoleranse), astma, forkjølelse, influensa, infeksjoner, virus og KOLS. Forebyggende bruk kan gi allergikere, astmatikere og KOLS-rammede symptomfrihet. PMS-svingninger stabiliseres, smertene reduseres eller forsvinner, og humøret blir bedre. Åpne sår inkludert 3. gradsforbrenninger gror raskt uten fare for infeksjoner og arrdannelse. Unødiggjør bandasjer, og utelukker komplikasjoner.  

Slik virker det

Oralmat og Acnokrem er sammensatt av fytokjemiske forbindelser av rug som opptrer synergisk som en immuntrigger (modulator) som øker produksjonen av morderceller som oppdager, oppsporer og utrydder antibiotikaresistente bakterier før de får overtaket og tar seg til rette i kroppen. Derfor er produktene anvendelige for en rekke forskjellige tilstander idet det er ditt eget immunforsvar som til syvende og sist avgjør utfallet. Et effektivt immunforsvar er din beste medisin, perfekt tilpasset din organisme. Jo sterkere, jo bedre for deg. 

Felles for de tre variantene Acnokrem, Oralmatdråper og Oralmatspray er at de fungerer som bærere av virkestoffene, tilpasset stedene på kroppen du trenger en sterk immunreaksjon, et såkalt infeksjonsforsvar for å kvitte deg med snylterne som holder liv i plagene dine.

Oralmatdråpene* drypper du under tungen når problemene sitter innvortes

som alderstretthet, allergi, astma, KOLS (astma/bronkitt/emfysem), bihulebetennelse, PMS, dekompresjonssmerter, elveblest, epilepsi, forkjølelse, influensa, hoste, kikhoste, kronisk tretthet (fatigasjon), munnsår (herpes), oral trøske (munntrøske), strupehoste (tørrhoste), vannkopper, helvetesild, virus, øreverk, m.fl.

Acnokrem masseres inn i huden på og rundt det angrepne området når problemer innenifra slår ut i kryssreaksjoner på huden, eller når huden blir utsatt for påvirkninger utenfra som den ikke tåler. Det kan være allergiske utslett som eksem, blodutredelser, bruddsmerter, gikt, gnagsår, hard hud, hemoroider, kløe, kviser, leddgiktsmerter, leggsår (diabetikere o.a.), muskelsmerter, plagsomme åreknuter, ringorm, senestrekk, skrubbsår, solbrenthet, sprukne lepper, såre føtter, tannbyll, tannfrembrudd (fra melketenner), tennisalbue, trøske, tørr hud, m.fl.

Oralmatspray holder du ca. 10 cm over hudområdet som er skadet, og sprayer. Hver spray gir 0,04 ml konsentrert dose. Det rengjør og fjerner bakterier fra såret, legger en bakteriesikker hinne over det, slik at det gror raskt uten arrdannelse eller fare for infeksjoner.

Oralmatspray brukes hyppig av piercingutøvere, i plastisk kirurgi, på operasjonsalen og i kennelen, idet den ’lukker’ sår raskt, og forhindrer infeksjon og arrdannelse.

Dette er førstehjelp på flaske som alle bør ha i medisinskapet. Den brukes effektivt mot barnekopper, frostknuter, forbrenninger (ved 3. gradsforbrenninger dannes nytt vev raskest når Oralmatdråpene brukes parallelt), gnagsår, kutt og sår, operasjonssår, strålingsskader, ømme hæler, hemofili (blødere), m.fl.

*Oralmatdråpene kan med fordel brukes parallelt med Acnokrem og Oralmatspray for å oppnå raskest mulig heling hvis tilstandene er ”standhaftige”- som når immunfunksjonen er svak eller alvorlig redusert.  

Oralmat stimulerer immunsystemet like effektivt til våre firebente venner. Dråpene har behandlet hester for hestevirus, hunder og katter for forkjølelse,        infeksjoner og virus. Acnokrem og Oralmatspray har behandlet dyr for klore- og bittskader.

Produktene har vært på det internasjonale markedet siden 1990. Det er ikke rapportert kjente bivirkninger.

Kort om noen av virkestoffene i rug

Fotosyntese omdanner råmaterialene rugplanten har trukket opp av jorden til komplekse former for essensielle fettsyrer, karbohydrater og proteiner, vitaminer og mineraler.

Fettsyrene modulerer funksjonene i immunsystemets T-celler ved å styrke celledelingen og utskillelsen av *lymfokinaktive morderceller som fanger og spiser opp bakteriene - de ellers så motstandsdyktige fiendene våre. Hvis T-cellene kunne utskille ”riktige” *lymfokiner, ville vi være i stand til å endre sykdomsprosesser og forhindre at sykdommer oppsto. Fettsyrene i rug behandler med andre ord de grunnleggende årsakene, ikke bare symptomene.

*Lymfokiner er substanser som dannes av T-celler. De stimulerer eller hemmer forskjellige funksjoner i infeksjonsforsvaret, som å ta opp og bryte ned bakterier (fagocytose).

Vitaminene B6, C og pantotensyre (B5) virker som histaminhemmere. Histamin                 er et vevshormon som utskilles fra mastcellene ved allergiske reaksjoner. De forsterker den allergiske reaksjonen og dermed smertene. Naturlig antihistamin i et aktivert ruguttrekk som Oralmat, blokkerer histamineffekten, og du unngår rennende nese og øyne.

Aminosyrene (proteiner dannes av aminosyrer) arginin og lysin samarbeider med glutamin, og stimulerer hjernen til å frigi veksthormoner. Det stimulerer immunsystemet til å produsere lymfocytter – aggressive T-celler som har som oppgave å skape immunitet, en oppgave de utfører ved å spise opp bakteriene. Immunitet oppnås når du har flere T-celler enn ’slemme’ bakterier. Derfor er det avgjørende for helsen å produsere T-celler i flertall.


Allergikere, astmatikere og KOLS-rammede kan ha nytte av informasjonene under de to lenkene. God fornøyelse. Vennlig hilsen Lars Klette

http://www.matoghelse.no/reddet-av-rugekstrakt.433593-48813.html

http://www.matoghelse.no/oralmat-en-alternativ-behandling-mot-kols.431823-48813.html

 

 

Litteraturhenvisninger:

1.    Jensenius M, von der Lippe B, Melby K, Steinbakk M. Antibiotika snart over og ut? Tidsskr Nor Lægerforen 1995: 115: 3382 - 6.

2.    NORM/NORM-VET 2001. Consumption of antimicrobial agents and occurrence of resistance in Norway. ISSN: 1502-2307. Tromsø/Oslo: Norsk zoonosesenter, Veterinærinstituttet (Oslo), 2002.

3.    Nordlie A-L, Andersen BM. Barn i barnehager - infeksjoner og bruk av antibiotika Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2707 - 10.

4.    Steffensen FH, Schønheyder HC, Sørensen HT. High prescribers of antibiotics among general practitioners - relation to prescribing habits of other drugs and use of microbiological diagnostics. Scand J Infect Dis 1997; 29: 409 - 13.

5.    Kjosavik SR, Stevenson B. Antibiotikaforskrivning i Sandnes og Gjesdal: Rogalandsforskning, 1999.

6.    Sosial- og helsedepartementet. Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens (2000 - 2004). Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 2000.

7.    Smittevernloven. Antibiotikabehandling i allmennpraksis. IK 2693. Oslo: Statens helsetilsyn, 2000.

8.    Helsetilsynets nettsider www.helsetilsynet.no (14.10.2002).

9.    Cabana MD, Rand CS, Powe NR, Wu AW, Wilson MH, Abboud P-AC et al. Why don't physicians follow clinical practice guidelines? A framework for improvement. JAMA 1999; 282: 1458 - 65.

10.  Davis DA, Thomson MA, Oxman AD, Haynes B. Changing physicians performence. A systematic review of the effect of continuing medical education strategies. JAMA 1995; 274: 700 - 5.

11.  MacFarlane J, Holmes W, Gard P, Thornhill D, MacFarlane R, Hubbard R. Reducing antibiotic use for acute bronchitis in primary care: blinded, randomised controlled trial of patient information leaflet. BMJ 2002; 324: 91 - 4.

12.  Journal of the American Nutraceutical Association, Supplement No.1, pp.32-35, aug-97.

13.  Dr. V. Livingston-Wheeler, The Conquest of Cancer, pp. 101-2.

14.  Health Science Institute, Members Alert; Vol. 3, No. 7, 1999.

15.  Tirelli and Pinto; Journal of Immunopharmacology 1995, 15:59-62.

16.  Dr. Leo Gallard, Author of Power Healing, Random House 1998.

17.  Jay Gordon, MD, Author of Good Food Today, Great Kids Tomorrow.

18.  Parekh RB, Edge CJ, Selections-glycoprotein targets for therapeutic intervention in inflammation. Trends Biotech 1994; 12:339-345.

19.  Allen HJ and Kisailus EC, Glycoconjugates. New York, New York: Marcel Dekker, Inc.-92

20.  Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 1998; July-83(7):2223-35)

21.  T.M. Gotoh, et al., Life Science 55 (13):1061-1069; 1994.

22.  Cancer Epidemiology Biomarkers Prevention 1997; Dec.; 6(12); 1101-3.

23.  Journal og Clinical Pharmacology 1996; May; 36(5); 422-7.

24.  International Journal of Tuberculosis & Lung Disease, 1(6):518-22, 1997, Dec.

25.  International  Journal of Immunopharmacology, 18(12):693-700, 1996 Dec.

26.  Schumann, D., Preoperative Measures to Promote Wound Healing, Nursing Clinics of North America, vol.14,no.4, Dec. 1979. pp. 683-699.

27.  Bruno, P. The nature of Wound Healing, Nursing Clinics of North America, Vol.14.No.4,Dec.-79 pp. 667-681.

28.  Elsa Jansen van Vuuren, Senior Registered  Nurse: Die Witwatersrandse Turiste Vir Bejaardes, Johannesburg; 31/7/98

 

www.varsleren.com