|
GLADINFO OM
KREFT
Tidlig
oppdaget kreft: Overlevelsesprosent større enn 80%!
Mye
god og oppmuntrende informasjon.
Hva er
vitamin B17?
Mye
mer effektivt enn konvensjonell behandling.
Hvorfor undertrykkes alt av naturkost som virker?
Hvor
får jeg tak i B17?
Denne
artikkelen kunne vært dobbelt så lang, men er kuttet ned så langt
det går. Vi får avfinne oss med at kreft er et emne som kan være
litt utfordrende for intellektet dersom man ønsker å forstå
problemstillingene rundt det. Dette er informasjon du og dine kjære
kan ha godt av å vite, så press deg gjennom all informasjonen du får…
Informasjonen du får her, er oppløftende og spennende, og angår alle!
Hovedsakelig er "World Without Cancer" og "Cancer, Why
we're still dying to know the truth" brukt som referanser, og
henvisninger blir sparsommelig brukt i teksten for å lette
leseopplevelsen.

Vi går
ikke i detalj inn på norske forhold og statistikker. Mekanismer
for å avlive kreftceller er fokuset, ikke detaljene rundt
problemene vi også har i Norge. Amerikanske samfunnsforhold er
dessverre ganske overførbare til norske forhold, så leseren får nok
av anledning til å reflektere over hva som kan forbedres her i
landet også.
Enorm økning av krefttilfeller
Fra å
ha vært en relativt lite forekommende sykdom for 150 år siden, har
kreft nå blitt en helsekatastrofe som vil innta hver tredje
amerikaner.
Med
milliarder av dollar brukt hvert år på forskning, med flere
milliarder i inntekt fra kreftrelaterte salg av medisiner, og med
stemmesultne politikere som lover alltid økende statlige
kreftprogrammer, ser vi at i dag tjener mer mennesker på sykdommen,
enn det er folk som dør av kreft.
Hvis
denne gåten skulle bli løst av et vitamin, ville denne gigantiske
industrien bli knust over natta. Vil kreftindustrien egentlig det?
Hvorfor har de ikke kommet frem til en effektiv kur i løpet av 50 år
med forskning til tross for nærmest endeløse forskningsbudsjetter?
"Til
beste for folket"
Å
gjøre som om man beskytter folket, er favorittskjulet for en skjult
dagsorden. Lovgivning som påstår å beskytte forbrukeren er gjerne
skrevet av representanter for industrien som så skal "beskytte
forbrukeren". Og politikere som er takknemlige for "finansiell
støtte", setter med glede sitt navn på lovforslaget. Når det har
blitt lov, beskytter det bare industriene mot konkurranse.
Forbrukeren er offeret, og ikke den som har fordeler av dette.
I Norge har vi en legemiddellov som sier at dersom et naturmiddel har "medisinske"
egenskaper, er det ikke lov å selge i helsekostbutikken lenger. Det
kan bli forbudt, eller det omklassifiseres til en "medisin", og kan
deretter bare selges via apotekene, og reseptbelegges gjerne også.
Det
følgende er ikke støttet eller anbefalt av offentlige myndigheter
eller medisinske institusjoner. Politikken rundt kreft er enkel.
Kreftmedisiner er multimilliardindustri for legemiddelindustrien og
kartellene. De tjener penger på å ta patent og selge kjemiske
medisinterapier til folk. Dette er mektige krefter som er ekstremt
interessert i å holde det slik.
Med
dette sagt, skal vi nå fokusere på den positive informasjonen
du skal motta. Kreft kan behandles effektivt med naturlige midler,
som du får se!
Oppdagelsen av B17

I 1952
hadde biokjemiker Dr. Ernst T. Krebs, Jr kommet med teorien om at
kreft, akkurat som skjørbuk og pellagra, ikke er forårsaket av en
mystisk bakterie eller virus eller giftstoff, men er en mangelsykdom
fremkommet av mangelen på et essensielt næringsstoff i det moderne
menneskets kosthold.
Han
identifiserte dette stoffet som en del av "nitrilosid"-familien, som
finnes rikelig overalt. Det er særlig tilstede i store mengder i
bitre mandler, aprikos (2,5%), mungbønner (1%), slåpetorn, kirsebær,
nektarin, plommer, fersken, men finnes også i diverse gresstyper som
bygg, mais, linfrø, eplefrø, hirse, durra og mange flere mattyper.
Mange av matkildene er så godt som fjernet fra menyen til moderne
mennesker.
Nitrilosider er ikke en mattype, men finnes i enkelte typer mat. Det er
ikke en medisin, men en naturlig, ikke-giftig og vannoppløselig
substans som passer naturlig til kroppens fordøyelse. Et passende
navn for en slik substans ville være vitamin. Krebs kalte det
vitamin B17 (også kjent som amygdalin og Laetrile).
En
kronisk sykdom er en sykdom som vanligvis ikke går over av seg
selv. En metabolsk sykdom er en som oppstår innen kroppen og
ikke er smittsom. Kreft, derfor, er en kronisk, metabolsk sykdom.
Det kryr av slike sykdommer som moderne medisin har brukt milliarder
til forskning på, men svarene er like fjerne i dag som før.
Muskelsvinn, hjertesykdommer, MS... Kan svaret være fraværende fordi
forskerne fortsatt ser etter noe som forårsaker sykdommen, i
stedet for å se etter mangelen på noe?
God næring

Dr.
Krebs har påpekt at i hele den medisinske vitenskapens historie, har
det ikke vært en eneste kronisk, metabolsk sykdom som har blitt
kurert eller hindret av syntetiske medisiner, kirurgi eller mekanisk
manipulasjon av kroppen.
Alltid
har løsningen ligget i tilstrekkelig god ernæring. Her mente han at
viktige spor lå, at det var her man burde konsentrere forskningen
for å finne løsningen på dagens sykdommer, særlig kreft.
Vitenskap hindrer fremskritt
Selv
om løsningene erfaringsmessig ofte har ligget i riktig ernæring, har
vitenskapen tradisjon for å ha et skeptisk forhold til "naturlige"
løsninger.
For
noen århundrer siden var det ikke uvanlig at hele
sjøfartsekspedisjoner ble utryddet av skjørbuk. Over en million døde
av skjørbuk mellom 1600 og 1800 selv om kuren var kjent allerede
i 1535. En fransk oppdager hadde fått et naturmiddel av de
vennlige indianerne, men arrogansen til medisinske myndigheter
stoppet nyheten fra å bli kjent. "Uvitende villmenn" kunne jo ikke
ha løsningen. Så de måtte vente et par hundre år på kuren, da den
ble oppdaget i form av vitamin C, askorbinsyre, og over en million
døde på arrogansens alter.
På
1900-tallet var store deler av befolkningen desimert i USA av
pellagra. Allerede i 1914 viste Dr. Joseph Goldberger at dette var
forbundet med kostholdet, og kunne enkelt bli hindret ved å spise
lever og gjær. Leger og medisinske myndigheter tok ikke notis av
dette. Så man måtte vente til 1940 til den "moderne" medisinske
verdenen kunne fullt ut akseptere at pellagra kunne skyldes B-vitaminmangel.
Igjen fikk folk lide på arrogansens alter.
Det
samme gjelder historien bak en type blodmangel. Grunnen til at disse
sykdommene så motstridig ble akseptert som vitaminmangler, er fordi
folk har en tendens til å se etter noe som forårsaker noe, i stedet
for å tenke at kanskje sykdommen skyldes en mangel på et
næringsstoff.
Selv senilitet er bevist å bli forårsaket av mangel på vitamin B og C.
(World Without Cancer s. 55) Hvor mange har fått vite om det?
Intellektuell stolthet og arroganse
Kanskje enda viktigere er folks intellektuelle stolthet. En person
som har brukt mange år på å lære vitenskapelig kunnskap langt over
nivået til folk flest, er ikke særlig tilbøyelig til å høre på en
person som ikke har samme kunnskap, særlig hvis personen antyder
at løsningen på forskerens mest forunderlige problem kan ligge i
urter og ernæring. Han er utdannet til å lete etter kompliserte
svar, og ser gjerne med et visst hovmod på løsninger som ikke er
avhengig av hans hardt tillærte evner. Høres det kjent ut, eller?

Den
gjennomsnittlige legen i dag har minst brukt seks år på et intenst
studie for å lære om helse og sykdommer. Denne prosessen fortsetter
så lenge han er i yrket. Den største utfordringen for det medisinske
miljøet i dag er kreft. Hvis mekanismene for å drepe kreftceller
skulle kunne bli funnet i enkle mattyper vi spiser eller ikke
spiser, hvilke andre sykdommer kunne bli stoppet naturlig?…
Hentydningene er enorme. Griffin siterer en lege: "Det meste av min
medisinske utdannelse har vært bortkastet. Jeg har lært de feile
sakene!" Og ingen har lyst til å oppdage at det de har lært, eller
lært bort, er feil. Dermed er det en ubevisst, naturlig tendens
blant mange forskere og leger til å avfeie konseptet om at
ernæringsmessige mangler er årsak til sykdommer inntil det er bevist
om og om igjen…
Naturen foretrekker B17
Enhver
som har hatt en katt eller hund, har sett at disse dyrene ofte ser
etter spesielle gresstyper de kan spise, selv om de får "bra mat"
hjemme. Det skjer særlig hvis dyrene er syke. Gresstypene de velger,
er interessant nok spesielt rike på nitrilosider eller vitamin B17.
Aper i
dyrehager som får fersken eller aprikos, tar omhyggelig bort
fruktkjøttet, åpner den harde kjernen, og spiser frøene som gjenstår.
Instinktet forteller dem at de skal gjøre det til tross for at de
aldri har sett frukten før. Disse frøene er en av de mest
konsentrerte kildene av nitrilosider som finnes i naturen.
Ville
bjørner spiser store mengder av nitrilosider i sin naturlige kost.
De spiser bær som er rike på dette stoffet, og når de dreper
gressende dyr, går de forbi de kjøttfylte delene for først å spise
innvollene og magen, som er fylt med nitrilosidrikt gress.
I
fangenskap har ikke dyrene tilgang på sitt naturlige kosthold. Selv
om de har "god" ernæring, mangler de nitrilosider. Eksempel: I èn
grotte alene, døde fem bjørner av kreft i løpet av seks år.
Konklusjonen var at det var "et virus" som var årsaken. Det er
interessant at det blir sjelden eller aldri funnet kreft hos ville
dyr når de blir drept under jakt. Det er først når dyrene blir
fanget og får noen "menneskevaner" at de får kreft.
Kreftforskere bør tenke ernæring?
Hvis
flere kreftforskere begynte å tenke i retning av mat og
næringsstoffer i stedet for bakterier og virus slik de har gjort
siste 50 åra, ville det kanskje ikke ta dem lang tid å skjønne
hvorfor krefttallene stiger.

Målt i
form av smak, volum og variasjon, spiser vi meget bra. Men kostbar
eller velsmakende mat er ikke nødvendigvis bra mat. Mange folk
tror at det spiller liten rolle hva de putter i magen, bare de blir
mette. Og så, magisk, skal alt dette bli transformert til perfekt
helse. De rynker på nesen av tanken om et bevisst sammensatt
kosthold og supplementering av seg selv. Men på samme tid fòrer de
rasehundene og kattene sine, eller kveget og hestene etter all
kunstens regler. Som professor i ernæring, George M. Briggs, sa:
"Den typisk amerikanske (norske?) dietten er en nasjonal katastrofe…Hvis
jeg matet griser eller kyr med det, uten å tilsette vitaminer og
andre tilskudd, kunne jeg ha utslettet hele oppdrettsindustrien."
De
fleste, kanskje ikke våre matmyndigheter, har skjønt at moderne
produksjon fjerner mange av de originale næringsstoffene i maten.
(Se undersøkelse under) Likevel blir vi fortalt at vi ikke skal
bekymre oss. Betyr det at vi trenger mindre og mindre næringsstoffer,
siden maten inneholder mindre og mindre av det? Det er jo det
myndighetene sier, så da må det være sant? Neppe.
Legemiddelindustrien blir skremt
Hvor
effektiv er så B17? Den beste måten å teste ut vitaminteorien på, er
ved å ta en stor befolkningsgruppe, og gi dem en konsekvent diett
rik på nitrilosider/B17. Dette er heldigvis gjort allerede.
Hunza-folket er kjent for sitt lange livsløp og gode helse. De har
overhodet ikke noen form for kreft blant seg. Moderne
vitenskap klarer ikke forklare fenomenet, men det er interessant at
deres kosthold inneholder ca 200 ganger mer nitrilosider enn vårt
kosthold. Den mest verdsatte av alle mattyper er aprikosfrøet. I
tillegg til å spise det, bruker de det i oljer og pulver også.
I et
intervju med en prins fra Hunza, fikk Krebs vite at det var ikke
uvanlig å spise 30-50 aprikosfrø som snacks etter lunsj. Dette
tilsvarer så mye som 22 mg A-vitamin (norske myndigheter anbefaler
ca 8 mg?) og omtrent 50 mg vitamin B17. Disse folkene har en
forventet levealder på 85 år. Og de er kjent for sin gode helse og
vitalitet helt frem til de dør, ulikt mange av oss som er
syke og plaget den siste tiden av våre liv.
Kvinnene i Hunza er kjent for sin slående pene hud, noe som får dem
til å se ut som de er 15-20 år yngre enn deres motpart i andre deler
av verden.
Kan
det være at Hunza-folket har noe å lære de av oss som ikke lider av
arroganseplager?

Eksperimentering med Hunza-kost
Dr.
McCarrison testet ut så tidlig som i 1927 Hunza-dietten på mer enn
tusen rotter. Etter to år kunne han fastslå at det ikke var noen
sykdomstilfeller blant rottene, ingen dødsfall blant de voksne, og
like god statistikk for barna også.
Til
sammenligning ble mer enn to tusen rotter fòret på typiske indiske
og pakistanske dietter, og de utviklet snart øyesykdommer, magesår,
dårlige tenner, krokede ryggsøyler, hårtap, blodmangel, hudproblemer,
hjerte-, nyre- og kjertelsvakheter m.m.
Lignende eksperiment ble utført med diett typisk for de lavere
klassene i England. Ikke bare fikk rottene alle typer kroniske
sykdommer, men de ble også nervevrak…
Kronisk metabolsk sykdom
Det er
altså ikke overraskende at det vestlige mennesket er offer for en
kronisk metabolsk sykdom som kreft mens motparten i Hunza ikke er
det. Og merk at når folk fra Hunza forlater sitt hjemland, og
overtar vestlige vaner, utvikler de akkurat de samme sykdommene som
andre folk, inkludert kreft.
Eskimoene er også fri for kreft. Ikke uventet er dietten deres rik
på nitrilosider på kjøtt fra beitende dyr, også bær. De spiser
omtrent ikke karbohydrater i tillegg. En lokal delikatesse er grønn
salat laget fra mageinnholdet av karibu og reinsdyr, som er fullt av
friskt tundragress. Som med Hunza-folket, får disse de samme
sykdommene som folk flest når de forlater sitt tradisjonelle
kosthold, og overtar våre "moderne vaner".
Det
samme gjelder indianere og folk fra Kaukasusfjellene. Fellesnevneren
er igjen B17-rik mat. Det er flere folkeslag i verden uten kreft.
Noen er jegere, noen vegetarianere, noen bor i tropiske områder,
noen i arktiske. Fra alle kontinenter og alle raser, har de en
fellesnevner: En nitrilosid/B17-rik diett.
Oppsummering
Mens 1
av 3 normalt får kreft, får ikke èn av tusen som regelmessig
inntar nitrilosider denne sykdommen.
Forskning på B17

Memorial
Sloan-Kettering Cancer Center på Manhattan utførte studier på
Laetrile/amygdalin (konsentrert form av B17) fra 1972-1977. Dr.
Sugiura hadde 60 års erfaring, og nøt den største respekt for sine
kunnskaper og integritet. Han var perfekt for denne typen tester,
men kanskje ikke for Sloan-Kettering, tatt i betraktning hva de
egentlig ønsket av resultater.
Dette er noen av resultatene Sugiura kom fram til:
1 B17
stoppet spredning av kreft
2 Det
forbedret den generelle helsen
3 Det
hindret veksten av små svulster
4 Det
var smertestillende
5 Det
virket forebyggende mot kreft
Da styret forstod konsekvensene av Sugiuras forskningsresultater, brøt
helvete løs. Hvis en kreftkur kunne bli funnet i aprikosfrø, ville
det jo være et enormt økonomisk slag mot kreftmedisinindustrien!
Resultatene var så bra at Sloan-Kettering måtte ha annet materiale
de kunne vise offentligheten. Derfor designet de nye studier som
skulle gi dårlige resultater, men Sugiura fikk fortsatt bare
positive resultater. B17 fungerte utmerket mot kreft.
Til
slutt hadde Sloan-Kettering manipulert studiene nok til at utfallet
kunne sies å være nøytralt. Talsmenn for Sloan-Kettering holdt
pressekonferanse, og sa at det overhodet ikke var noe bevis for at
Laetrile hadde noen virkning i det hele tatt. I etterkant løy de og
manipulerte media (Se "Cyanidhysteriet" under) og myndigheter for å
få avviklet trusselen fra Laetrile.
Hvor mange millioner mennesker har dødd pga kreftinstitusjoner som
tilbakeholder viktig informasjon om kreftbehandlinger? Det er et ord
for slikt: Folkemord.
Styret
hos Sloan-Kettering er dominert av folk som representerer
interessene til farmasiselskaper. Hovedvekten utgjøres av
Rockefeller og deres kartellpartnere. (World Without Cancer, s. 41)
De
multinasjonale farmasiselskapene, ute avstand til å patentere eller
kreve eksklusive rettigheter til vitaminet, førte et ondsinnet
propagandaangrep mot B17, til tross for at det krydde av bevis på
dets effektivitet i å kontrollere alle typer kreft. (Se
"Cyanidhysteriet" under)
Den totale mekanismen
En
enkel gjennomgang av hvordan kroppen får kreft. For en mer detaljert
gjennomgang, les bøkene som er anbefalt under.
Hva er kreft?
Kreft
kan sees på som en type over-helingsprosess hvor kroppen lager
trophoblaste celler (celler som deler og sprer seg) som del av
dens forsøk på å komme seg over skader eller aldring av normalt
kroppsvev. Celledeling er normalt, men når de trophoblaste
cellene ikke stopper helingen etter at skaden er reparert, kan det
kalles kreft.
De
trophoblaste cellene er beskyttet av et negativt ladet proteinlag.
Hvite blodceller er også negativt ladet, derfor frastøter de
hverandre. Like ladninger frastøter hverandre. (Jfr. fysikk og kjemi
fra grunnskolestadiet.) De trophoblaste cellene blir altså beskyttet
mot immunforsvaret vårt fordi de hvite blodcellene ikke når dem.
Men
i nærheten av tilstrekkelige mengder av ensymer fra
bukspyttkjertelen, blir proteinlaget tært bort, og de hvite
blodcellene kan ødelegge kreften.
Naturen har altså designet bukspyttkjertelen som en vital del av det
å hindre kreft ved å holde trophoblaste celler (deler og sprer seg)
under kontroll.
Men
hva skjer hvis bukspyttkjertelen pga alder og arvelige faktorer blir
svak, eller maten vi spiser krever nesten alle ensymene fra den til
fordøyelsen, og lite blir igjen i blodstrømmen? Hva hvis det pga
kirurgi eller stråling er arrvev rundt kreften som hindrer
sirkulasjon, og hindrer ensymene fra bukspyttkjertelen i å nå
kreften? Og hva hvis kreftveksten er så stor at ensymene fra
bukspyttkjertelen ikke klarer å henge med? Hva da?
Naturens reservemekanisme: B17
Naturen har en reservemekanisme. Den involverer et kjemisk stoff som
forgifter de ondartede kreftcellene, og nærer resten av kroppen. Her
kommer vitamin B17 inn.
B17
har en genial sammensetning: Den består av to deler glukose (sukker),
en del benzaldehyde, og en del cyanid. Cyanid kan være giftig og
dødelig i for store mengder, men låst inne i B17 er det ufarlig.
Bare
èn substans kan låse opp B17-molekylet og utløse cyaniden. Det er et
ensym som heter beta-glukosidase. Vi kan kalle det for "det
åpnende ensymet". Når B17 kommer i kontakt med ensymet i nærhet av
vann, løser det ikke bare ut cyaniden, men også benzaldehyde, som er
giftig i seg selv. Kombinert sammen, blir disse to giftene minst
hundre ganger giftigere.

Heldigvis finnes ikke det åpnende ensymet i farlige mengder noen
andre steder enn ved kreftcellene, hvor det finnes i rikelige
mengder. Resultat: B17 slipper løs giftene sine ved kreftcellene,
og kun ved kreftcellene. For å beskytte resten av kroppen mot
cyanid, har vi et "beskyttende" ensym som finnes alle andre
steder enn ved kreftcellene. Dette ensymet nøytraliserer cyanid,
og gjør det om til biprodukter som faktisk er sunne og viktige for
helsen vår. Det finnes altså i alle steder i kroppen enn ved
kreftcellene, og kreftcellene er da ikke beskyttet mot cyanid.
I tillegg virker nedbrutt benzaldehyde smertehemmende. Så vi har altså et
vitamin her som frakter sine giftstoffer til kreftcellene, dumper
giftene der, og kun der, og de få nedbrytningsproduktene som blir
til overs, virker smertedempende og gunstig for helsa vår.
B17
har andre egenskaper også, som å stimulere produksjonen av røde
blodceller, men vi konsentrerer oss om vitaminets betydning for
kurering av kreft.

Hva som gir kreft
Det er
mye spekulasjon rundt det som forårsaker kreft. Som vist overfladisk
her, er det en ensym- og vitaminmangel. Hva som helst som
lager forlenget stress eller skade på kroppen, kan utløse
helingsprosessen. Hvis denne helingen blir ukontrollert fordi vi
mangler næringsmidlene som regulerer prosessen, er resultatet kreft.
Røyking, kjemikalier, diverse matvarer osv. er med på å bestemme
hvor og hvilken type kreft du får, i tillegg til at disse
stresser kroppen.
Cyanidhysteriet
I 1972
kom media med historier om et par som var "forgiftet av cyanid"
gjennom å spise aprikoskjerner. "Frukter kan skape cyanid." "Aprikoskjerner
forbundet med forgiftning…"
"Nyhetene"
tjente sin hensikt: Folk ble livredde for å innta B17,
helsekostbutikker måtte fjerne frøene fra hyllene sine. For å gjøre
historien kort: Legen som behandlet paret som ble "forgiftet", mente
at mageproblemene neppe skyldtes aprikoskjerner eller B17.
Men media så ut til å ha sin egen agenda, og desinformerte om B17 og
aprikoskjerner.
Vitamin B17 er harmløst for ikke-kreftceller. Får du i deg for mye
vann, kan du dø. Så hiver du i deg to tonn med aprikosfrø, klarer du
sikkert å drepe deg, da også. Men beholder man fornuften, er det jo
ikke noe problem, som med resten av naturmidler. Syntetiske
medisiner er en annen historie.
Hvor mye skal man spise?

Ca 10
aprikosfrø om dagen vil være en god mengde å innta for å forebygge
kreft i å oppstå. For behandling av kreft, vil større mengder i form
av enten flere frø, eller i konsentrert form som Laetrile/amygdalin
være å anbefale. Les World Without Cancer for mer info.
"Laetrile-kvakksalverne"
Så
tidlig som i 1974 var minst 26 oppgaver skrevet av velkjente leger
som brukte Laetrile i sin behandling, ogsom konkluderte med at
Laetrile er både sikkert og effektivt i behandlingen av kreft. I
tillegg var det selvsagt enorme private arkiver hos leger som brukte
Laetrile på tusenvis av pasienter uten å offentliggjøre resultatene

The
American Cancer Society (infisert av kapitalinteresser) og talsmenn
for ortodoks medisin ville, ikke overraskende, ha folk til å tro at
bare kvakksalvere eller uberegnelige personer ville si noe slikt.
Vel, beviset for B17s effektivitet finnes ganske enkelt overalt. Det
er tusenvis av pasienthistorier som kan bekrefte det Laetriles
virkninger, i tillegg til forskning. I tillegg har vi allerede
omtalt folkegrupper som spiser mye B17 daglig, og de har ikke kreft.
Vi kan jo si enda sikrere at det er bevist at nitrilosid-/B17-fattig
kosthold gir kreft, slik vi ser det i "vårt moderne samfunn".
Se
side 105 i World Without Cancer for Dr. Hans Niepers merittliste,
men legg merke til følgende sitat:
"Etter mer enn 20 år med slikt spesialisert arbeid, har jeg funnet at de
ikke-giftige nitrilosidene, dvs. Laetrile, er suverent overlegen
hvilken som helst annen kreftbehandling eller forebygging. Etter min
mening er det den eneste eksisterende mulighet for total kontroll
over kreft."
Asian Medical Journal i 1963: "…ingen antikreftmedisin kan få en
kreftpasient til å bedres fortere enn Laetrile. Det sier seg selv at
Laetrile kontrollerer kreft, og er svært effektiv hvor enn det er
lokalisert."
Flotte bivirkninger

Vanlige bivirkninger av behandling med B17: Normalisering av
blodtrykk, bedre appetitt, økning i hemoglobin og røde blodceller,
eliminering av den ubehagelige odøren ofte assosiert med enkelte
kreftpasienter, og smertelindring.
Dr.
Dean Burk, National Cancer Institute, sa at B17 hadde ingen
skadelige effekter på normale celler, men utløste så mye cyanid og
benzaldehyde når det kom i kontakt med kreftceller, at ingen av dem
kunne overleve.
Når vi tilfører Laetrile til en kreftkultur under mikroskopet, forutsatt
at det åpnende ensymet er tilstede også, kan vi se kreftcellene dø
som fluer."
De "beviste" kurene
De som
taler for B17-terapi, understreker at kreft er en mangelsykdom, og
at vi kan ikke se etter en kur, man kan bare hindre eller
kontrollere kreft, men ikke kurere.
Talsmenn for ortodoks medisin derimot, påstår stadig vekk at de
har beviste kurer for kreft, og de som tyr til sludder som
Laetrile, kaster bare bort verdifull tid pasienten kunne brukt på "beviste
kurer" i stedet.
Hva er
så disse "kurene"? De er kirurgi (lemlestelse), stråling (brenning)
eller kjemoterapi (forgiftning).
Kirurgi

Kirurgi er minst skadelig. Det kan redde livet, særlig når
innvollene blokkeres av svulster. Psykisk har det også en fordel
siden svulsten blir synlig borte, og tilbyr midlertidig håp. Men jo
giftigere en svulst er, jo mindre nyttig er kirurgi. I tillegg er
det andre uheldige virkninger, som stimulering av trophoblaste
celler (celler som deler og sprer seg), spredning av kreftceller og
innkapsling av kreftceller i arrvev, noe som beskytter mot de hvite
blodcellene.
Kanskje den største indikasjonen er at det ikke er noe godt bevis
for at pasienter som har blitt operert, har lengre levetid enn de
som ikke blir operert. (World Without Cancer, s. 140). Kirurgi
fjerner ikke årsaken til kreften.
Stråling
Hensikten med stråling er å fjerne svulsten. Det gjøres ved å brenne
bort svulsten i stedet for å skjære den ut. Hovedsakelig er det de
godartede cellene som blir ødelagt. Jo mer ondartet, jo mer
motstandsdyktig er svulsten. Hvis det ikke var slik, ville stråling
vært veldig vellykket, hvilket det da ikke er…
Stråling øker sannsynligheten for at kreft utvikler seg i andre
deler av kroppen. I august 1998, hadde Science News en oversikt over
30 års data, og rapporterte at stråling kan faktisk redusere en
pasients sjanser for overlevelse.

Dette
er en ydmykelse av dimensjoner for radiologer, og spørsmålssetter
egentlig deres rett til å fortsette med det de gjør. Derfor kan man
ikke forvente å høre at de diskuterer dette emnet seg i mellom, og
heller ikke blant de som tjener på å lage, selge, bruke og
vedlikeholde utstyret de bruker til stråling.
Stråling svekker immunforsvaret, og særlig mange kvinner har dødd av
hjerteattakk pga svekket hjerte med mer. De dør altså ikke av andre
sykdommer, men de dør av kreftbehandlingen.
US
Senator Paul Tsongas' nekrolog i 1977:
"Lagt
inn på sykehus 3. januar med leverproblem pga kreftbehandlinger,
Tsongas var kreftfri ved sin død."

Kjemoterapi
Omtrent alle kjemoterapimedisiner er meget giftige, ikke bare for
kreften, men for hele kroppen. Generelt er de også mer dødelig
for sunt kroppsvev enn ondartede celler. Alle stoffer kan være
giftige i rette mengdene, selv vann og Laetrile, men det blir som en
bieffekt av inntak i enorme og urealistiske mengder.
Medisiner brukt i kjemoterapi har dette som en hovedeffekt.

De
forgifter hele kroppen sammen med kreftcellene, noe som resulterer i
smerter og sykdom som nesten er verre enn kreften selv. Vi går ikke
inn på detaljene.
I 1986
ble et spørreskjema sendt rundt til leger som behandlet lungekreft.
Mer enn ¾ av dem brukte giftige medisiner (kjemoterapi) mot
lungekreft. 64 av 79 som svarte, ville ikke vært med på en
behandling med kjemoterapi. Deres grunn? Den minimale effektiviteten
av kjemoterapi og dens uakseptable giftighet.
Lever folk lengre nå?
The
American Cancer Society påstår at folk lever lengre nå, takket være
ortodoks medisin. Sannheten er at de ikke lever lengre, de lever
bare lengre etter at de har fått diagnosen pga tidligere
oppdaget kreft!
En ny dimensjon av mord
Talskvinnen for American Cancer Society kalte i 1973
Laetrileterapeuter, som hadde tusenvis av pasienter som bevis for
deres effektivitet, for "kvakksalvere". Deretter påstod hun at
ortodoks medisin kunne kurere 70% av all kreft, "bare det blir
oppdaget tidlig." Det var ren løgn.
En kan
spørre hvilken agenda en slik organisasjon har når de påstår slikt.
Selv i 2007 har ikke ortodoks medisin resultater som er i nærheten!

Oppsummering av alternativer
Kirurgi: Minst skadelig. Av og til livreddende tiltak. Intet bevis for at
pasienter som mottar behandlingen lever lengre enn de som lar være.
Kan bidra til å spre kreften til andre steder.
Stråling: Svært skadelig. Sprer kreften, og svekker pasientens motstandsdyktighet
mot andre sykdommer. Store og smertefulle bivirkninger, inkludert
hjertesvikt. Intet bevis på at behandlede pasienter lever lengre i
gjennomsnitt enn de som ikke er behandlet. Overlevelse etter
spredning av kreft er minimal.
Kjemoterapi: Sprer også kreft gjennom å svekke immunforsvaret pluss
generell giftighet. Gjør pasienten mottakelig for andre sykdommer og
infeksjoner, som ofte fører til døden. Svært seriøse bivirkninger.
Intet bevis på at pasienter gjennomsnittlig lever lengre enn
ubehandlede pasienter. Overlevelse ved spredning av kreft er omtrent
null.
Vitaminterapi: Ikke giftig. Bivirkninger inkluderer økt appetitt,
vektøkning, mindre blodtrykk, økt hemoglobin og røde blodceller.
Fjerner eller reduserer markant smerter uten medisiner. Bygger opp
motstandsdyktigheten mot andre sykdommer. Er en naturlig substans
funnet i mat, og passer sammen med menneskets biologiske erfaring.
Ødelegger kreftceller mens det nærer ikke-kreftceller.
Tatt i
betraktning at de fleste pasienter som begynner med vitaminterapi,
gjør det etter at de har blitt skjært i, brent eller forgiftet av
ortodokse metoder, og har blitt fortalt at det er intet håp, er
antallet som har overlevd, svært oppløftende (15%). For de som
bruker vitaminterapi tidlig, er langsiktig overlevelsesprosent
større enn 80%!
Kreftforskning
Akkurat som med de ortodokse terapiene, er det meste av
kreftforskning opptatt med hvordan man skal kurere kreft i
stedet for å finne ut hva er kreft. Ortodoks medisin har enda
ikke kommet med en klar forklaring på hva kreft er.
Dermed
kommer forskningen med en liste over hva som "forårsaker" kreft, alt
fra smog til insektsmiddel til virus. Det blir ikke anerkjent at
disse faktisk bare virker som en utløsermekanisme for den virkelige
grunnen: En ensym- og vitaminmangel. Og dermed kommer utallige "kurer",
den ene etter den andre spesialdesignet for en spesiell "årsak", og
avisene følger på:
Farmasiselskapene: "Kreftkuren funnet!"

Så
tidlig som i 1972 sa the Los Angeles Herald-Examiner: "CANCER CURE
FOUND!" Javisst, javisst…Slike oppslag kommer hele tiden. Det
gjelder å holde folk i troen på at forskerne og farmasiselskapene er
akkurat på nippet til å finne løsningen, derfor trenger de noen
ekstra millioner og milliarder i nye forskningsmidler fra
myndighetene... De utvikler nye supervaksiner og nye, patenterbare
giftige medisiner, men pasientene blir ikke bedre, og
kreftforekomsten minker ikke.Vi så nylig store oppslag på nyhetene
om en ny vaksine som har kommet mot lever- og livmorhalskreft.
Forfatteren bak denne artikkelen tenkte bare: "Uffda, stakkar…" da
det ble demonstrert på nyhetene at ei norsk jente mottok vaksinen,
betalt av foreldrene. For en rørende og fin historie? Vi får håpe at
nettopp denne mirakelvaksinen kommer til å fungere bedre enn
tidligere vaksiner. Vaksiner generelt blir omtalt i senere artikler.
Er det
ikke pussig at forskerne prøver ut rottegift, flybensin,
sommerfuglvinger, tilsynelatende alt annet enn naturlig mat for
mennesket? Problemet er at naturlige midler kan ikke
patenteres.
Det
finnes flere eksempler på leger som nærmer seg tanken på at viktige
mekanismer kan finnes i for eksempel kosthold, men de jobber ikke
videre i den retningen. I stedet bruker farmasiselskapene mennesker
som prøvekaniner for nye medisiner de selv kan ha patent på.
Sammenligning
Som vi
har sett, har B17 forbløffende egenskaper. En sammenligning med
konvensjonelle metoder kan gjøre det enda klarere. Det er mange
faktorer som skal tas med når man lager statistikk, og vi kan
alltids diskutere kriterier i øst og vest. Til tross for Griffins
betenkeligheter med å forenkle emnet til rene tall, har han likevel
satt opp en sammenligning mellom ortodoks kreftbehandling og
B17-terapi.
The
American Cancer Society sier i sine statistikker at kreft vil berøre
to av tre familier. En av fem vil få kreft. Og tre av fem av disse
vil dø, mens to overlever. Derfor sier ACS at deres "kureringstall"
er 40%. Hudkreft er da tatt med, noe det ikke ble gjort før. Men
hudkreft er relativt grei å kurere, og gjør statistikken "penere",
derfor har den blitt inkludert i tallene.
Pasienter som dør før de er ferdig med kreftbehandling, er utelatt av ACS.
Statistikken utelater også folk som dør pga kreftbehandlingen, av
for eksempel hjertefeil og lungebetennelse.
Tre kategorier i statistikken

Metastatic eller "terminal": De som har fått spredning til to eller
flere steder, som ikke har reagert godt nok på kirurgi, stråling
eller medisiner, og som har blitt fortalt at det ikke lenger er noe
håp.
Primary: Kreften er samlet på ett sted, med kanskje noen få
nærliggende lymfeknuter involvert. Det har blitt oppdaget før
spredning, og ser tilstrekkelig begrenset ut, eller vokser sakte nok
til å vekke håp om at ortodoks behandling kan kontrollere det.
Hudkreft er ikke inkludert i den kategorien.
Presently healthy: De som er i rimelig god form, og ikke har noen
klinisk kreft eller symptomer.
(World
Without Cancer, s. 170)
Kreft
er en sykdom som ortodoks medisin verken har en kur eller kontroll
over. Milliarder har blitt brukt til forskning i 50 år, og hvor har
det ført oss?
Det er ironisk at de som har mislyktes i å finne løsningen på problemet,
bruker så mye tid og ironi på å fordømme og trakassere de som vil ha
frihet til å velge en alternativ tilnærming.
Vi er
biologiske vesener. Hvor ser det ut til at viktig viten mht.
bekjempelse av kreft også ligger?
Hovedpoeng
Vi har
sett at kreft er den unaturlige og ukontrollerte veksten av
trophoblaste celler, som i seg selv er en normal og viktig del av
livsprosessen. Trophoblaste celler blir produsert via en
kjedereaksjon med østrogen. Østrogen er alltid tilstede i store
mengder ved skadd kroppsvev.
Kreft
kan derfor bli utløst av hvilket som helst forlenget stress eller
skade på kroppen, enten det er røyking, kjemiske tilsetningstoffer i
maten som
aspartam eller sukralose,
eller selv enkelte virus, for dette er det som utløser produksjonen
av østrogen som en naturlig del av kroppens helingsprosess.
En av naturens geniale mekanismer
Heldigvis har naturen skapt en metabolsk barriere, en komplisert
mekanisme som begrenser og kontrollerer veksten av disse
trophoblaste cellene. Mange faktorer spiller inn, men den mest
direkte ser ut til å være ensymene fra bykspyttkjertelen og
matfaktoren kjent som nitrilosider eller B17, som ødelegger
kreftceller samtidig som det gir næring og vedlikeholder alle andre
celler.
Svaret
på kreftgåten er derfor å unngå overdreven skade eller stress på
kroppen, og minimere matvarer som krever mye ensymer fra
bukspyttkjertelen til fordøyelsen, samt ha et kosthold rikt på alle
mineraler og vitaminer, spesielt B17. Det betyr tilskudd til kosten
din.
Motstanden mot det ernæringsmessige aspektet ved kreft er stor og
uttalt av våre "helse"myndigheter, og særlig av legemiddelindustrien.
Det er viktig å understreke at den gjennomsnittlige lege er ikke
en del av denne opposisjonen, kanskje bortsett fra at han
aksepterer de offisielle uttalelsene som sanne, og handler deretter.
Men
mange leger ville nok gitt Laetrile et forsøk dersom de visste noe
særlig om det, og om det hadde vært lov.

Hvor makten ligger
Den
største innflytelsen ligger i hendene på noen få, mektige mennesker.
Disse styrer via deres institusjoner, stiftelser og selskaper. De
påvirker hvordan legene utdannes, hvem som får penger til sin
forskning, hvilke skoler som får støtte osv., hvordan politikere
påvirkes osv.
Kan
folk i myndighetsposisjon, eller innen selskaper eller medisin være
så opptatt av å passe sine egne økonomiske og politiske interesser
at de ville sette sine interesser foran helsen og livet til sine
medmennesker?
Selvfølgelig. Hvis høyt respekterte borgere kan planlegge og
iverksette kriger, hvis de kan drive slaveleire og gassovner for å
utrydde uskyldige mennesker, så er svaret: "Selvfølgelig blir viten
holdt tilbake, og det er mennesker i de høyeste maktposisjoner som
gjerne har informasjonen vi trenger." Det er derfor de har makten…
Husker du Sloan-Kettering, og deres forfalskning av studiene på B17?
Hvorfor tror du ikke B17 ble verdenskjent via dem? Fordi de heller
ser at millioner av mennesker dør inntil de har klart å forske frem
en effektiv cyanidutløsende medisin, hvilket de har sagt de er
interesserte i å forske på, og medisinen kan de patentere.
Det er
visst uvesentlig at utallige mennesker dør i mellomtiden pga.
hemmeligholdt viten om kreft.
Avsluttende ord

Vi har
et fantastisk middel mot kreft her, og alle burde ha tilgang til
informasjon og behandling med det. Likevel blir leger i USA fengslet
for å gi B17 til pasienter. B17-behandling er forbudt der, så
tusenvis av amerikanere drar til Mexico hvert år for å redde livet
sitt fra kreft. Virker det rimelig og fornuftig at disse menneskene
ikke får bestemme over sitt eget liv når det ikke er til skade for
noen andre en gang?
Når
hørte du en norsk lege eller norske myndigheter sist fortelle om de
mange naturlige midlene vi kan bruke mot kreft? B17 er ett av mange,
naturen har mange måter å bekjempe kreft på, og vi får ikke høre om
dem fra de som skal styre for oss, og beskytte oss!
Forfatteren vet, uten å ha gått ut og spurt folk om deres erfaringer,
i alle fall om èn norsk borger som har blitt truet med bøter og
fengsel av tollvesenet pga innkjøp av vitaminer til eget forbruk da
hun var på reise i utlandet. Det var kun vitaminer til eget
forbruk, og ingen "skumle stoffer", men i sterkere doser (altså
virksomme) enn de som selges i Norge.
Virker
det rimelig at vi som tar ansvar for vår egen helse, skal frykte
våre egne myndigheter, fordi vi vet de vil hindre oss i å kjøpe
naturmidler som er potente nok til å faktisk virke?
Det er på tide å våkne, folkens, og det er på tide å vekke opp resten av
folket også.
Norske myndigheter innfører de nye EU-direktivene som om vi er et
uselvstendig land. EU-direktivene kommer til å forby tusenvis av
vitamin- og mineralprodukter, urter med mer. Husk at vi allerede har
lovgivning her i Norge som favoriserer legemiddelindustrien, og vi
trenger ikke forbud mot flere viktige naturmidler.
Dette kan vi gjøre
Vi kan
holde oss informert, gjenomskue løgnene og ta ansvar for egen kropp
og helse.
Du kan
opprette kontakt med din(e) stortingsrepresentant (er) og starte en
dialog. De har glemt at vi finnes, og blir som regel glade for å
høre fra oss. Hører de ikke fra oss, kan de ikke vite hva vi vil at
de skal gjøre - på våre vegne.
Du kan
bli medlem i
Fritt Helsevalg, som jobber
for våre rettigheter og vår valgfrihet. Besøk nettsiden deres, vis
din støtte ved å bli medlem. Vi bør alle gjøre en innsats i kampen
som pågår for vår rett til å styre over vår egen helse. Og det å bli
medlem, er det minste vi kan gjøre.
Hvordan du får kjøpt aprikoskjerner og B17-produkter:
Gå på
http://www.google.com/, og søk på "buy apricot kernels". Det skal gi
deg tilstrekkelig mange treff.
Anbefalte
kilder:
G. Edward Griffin:
World Without Cancer. The story of
vitamin B17.
Philip Day:
Cancer. Why we're still dying to know the truth
Philip E. Binzel:
Alive & Well
WorldWithoutCancer.uk:
The Ultimate Guide to Vitamin B-17
Metabolic Therapy
John A. Richardson/ Patricia Irving Griffin:
Laetrile Case Histories. The Richardson
Cancer Clinic Experience
Artikkel om lever- og livmorhalskreft og vaksine:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1025773395.47
DVD
The Science and Politics of Cancer
Nettsted
World Without Cancer
www.varsleren.com
|