GLADINFO OM KREFT

Tidlig oppdaget kreft: Overlevelsesprosent større enn 80%!

Mye god og oppmuntrende informasjon.

Hva er vitamin B17?

Mye mer effektivt enn konvensjonell behandling.

Hvorfor undertrykkes alt av naturkost som virker?

Hvor får jeg tak i B17?

Denne artikkelen kunne vært dobbelt så lang, men er kuttet ned så langt det går. Vi får avfinne oss med at kreft er et emne som kan være litt utfordrende for intellektet dersom man ønsker å forstå problemstillingene rundt det. Dette er informasjon du og dine kjære kan ha godt av å vite, så press deg gjennom all informasjonen du får…

Informasjonen du får her, er oppløftende og spennende, og angår alle! Hovedsakelig er "World Without Cancer" og "Cancer, Why we're still dying to know the truth" brukt som referanser, og henvisninger blir sparsommelig brukt i teksten for å lette leseopplevelsen.

Vi går ikke i detalj inn på norske forhold og statistikker. Mekanismer for å avlive kreftceller er fokuset, ikke detaljene rundt problemene vi også har i Norge. Amerikanske samfunnsforhold er dessverre ganske overførbare til norske forhold, så leseren får nok av anledning til å reflektere over hva som kan forbedres her i landet også.

Enorm økning av krefttilfeller

Fra å ha vært en relativt lite forekommende sykdom for 150 år siden, har kreft nå blitt en helsekatastrofe som vil innta hver tredje amerikaner.

Med milliarder av dollar brukt hvert år på forskning, med flere milliarder i inntekt fra kreftrelaterte salg av medisiner, og med stemmesultne politikere som lover alltid økende statlige kreftprogrammer, ser vi at i dag tjener mer mennesker på sykdommen, enn det er folk som dør av kreft.

Hvis denne gåten skulle bli løst av et vitamin, ville denne gigantiske industrien bli knust over natta. Vil kreftindustrien egentlig det? Hvorfor har de ikke kommet frem til en effektiv kur i løpet av 50 år med forskning til tross for nærmest endeløse forskningsbudsjetter?

 "Til beste for folket"

Å gjøre som om man beskytter folket, er favorittskjulet for en skjult dagsorden. Lovgivning som påstår å beskytte forbrukeren er gjerne skrevet av representanter for industrien som så skal "beskytte forbrukeren". Og politikere som er takknemlige for "finansiell støtte", setter med glede sitt navn på lovforslaget. Når det har blitt lov, beskytter det bare industriene mot konkurranse. Forbrukeren er offeret, og ikke den som har fordeler av dette.

I Norge har vi en legemiddellov som sier at dersom et naturmiddel har "medisinske" egenskaper, er det ikke lov å selge i helsekostbutikken lenger. Det kan bli forbudt, eller det omklassifiseres til en "medisin", og kan deretter bare selges via apotekene, og reseptbelegges gjerne også.

Det følgende er ikke støttet eller anbefalt av offentlige myndigheter eller medisinske institusjoner. Politikken rundt kreft er enkel. Kreftmedisiner er multimilliardindustri for legemiddelindustrien og kartellene. De tjener penger på å ta patent og selge kjemiske medisinterapier til folk. Dette er mektige krefter som er ekstremt interessert i å holde det slik.

Med dette sagt, skal vi nå fokusere på den positive informasjonen du skal motta. Kreft kan behandles effektivt med naturlige midler, som du får se!

Oppdagelsen av B17

I 1952 hadde biokjemiker Dr. Ernst T. Krebs, Jr kommet med teorien om at kreft, akkurat som skjørbuk og pellagra, ikke er forårsaket av en mystisk bakterie eller virus eller giftstoff, men er en mangelsykdom fremkommet av mangelen på et essensielt næringsstoff i det moderne menneskets kosthold.

Han identifiserte dette stoffet som en del av "nitrilosid"-familien, som finnes rikelig overalt. Det er særlig tilstede i store mengder i bitre mandler, aprikos (2,5%), mungbønner (1%), slåpetorn, kirsebær, nektarin, plommer, fersken, men finnes også i diverse gresstyper som bygg, mais, linfrø, eplefrø, hirse, durra og mange flere mattyper. Mange av matkildene er så godt som fjernet fra menyen til moderne mennesker.

Nitrilosider er ikke en mattype, men finnes i enkelte typer mat. Det er ikke en medisin, men en naturlig, ikke-giftig og vannoppløselig substans som passer naturlig til kroppens fordøyelse. Et passende navn for en slik substans ville være vitamin. Krebs kalte det vitamin B17 (også kjent som amygdalin og Laetrile).

En kronisk sykdom er en sykdom som vanligvis ikke går over av seg selv. En metabolsk sykdom er en som oppstår innen kroppen og ikke er smittsom. Kreft, derfor, er en kronisk, metabolsk sykdom. Det kryr av slike sykdommer som moderne medisin har brukt milliarder til forskning på, men svarene er like fjerne i dag som før.

Muskelsvinn, hjertesykdommer, MS... Kan svaret være fraværende fordi forskerne fortsatt ser etter noe som forårsaker sykdommen, i stedet for å se etter mangelen på noe?

God næring

Dr. Krebs har påpekt at i hele den medisinske vitenskapens historie, har det ikke vært en eneste kronisk, metabolsk sykdom som har blitt kurert eller hindret av syntetiske medisiner, kirurgi eller mekanisk manipulasjon av kroppen.

Alltid har løsningen ligget i tilstrekkelig god ernæring. Her mente han at viktige spor lå, at det var her man burde konsentrere forskningen for å finne løsningen på dagens sykdommer, særlig kreft.

Vitenskap hindrer fremskritt

Selv om løsningene erfaringsmessig ofte har ligget i riktig ernæring, har vitenskapen tradisjon for å ha et skeptisk forhold til "naturlige" løsninger.

For noen århundrer siden var det ikke uvanlig at hele sjøfartsekspedisjoner ble utryddet av skjørbuk. Over en million døde av skjørbuk mellom 1600 og 1800 selv om kuren var kjent allerede i 1535. En fransk oppdager hadde fått et naturmiddel av de vennlige indianerne, men arrogansen til medisinske myndigheter stoppet nyheten fra å bli kjent. "Uvitende villmenn" kunne jo ikke ha løsningen. Så de måtte vente et par hundre år på kuren, da den ble oppdaget i form av vitamin C, askorbinsyre, og over en million døde på arrogansens alter.

På 1900-tallet var store deler av befolkningen desimert i USA av pellagra. Allerede i 1914 viste Dr. Joseph Goldberger at dette var forbundet med kostholdet, og kunne enkelt bli hindret ved å spise lever og gjær. Leger og medisinske myndigheter tok ikke notis av dette. Så man måtte vente til 1940 til den "moderne" medisinske verdenen kunne fullt ut akseptere at pellagra kunne skyldes B-vitaminmangel. Igjen fikk folk lide på arrogansens alter.

Det samme gjelder historien bak en type blodmangel. Grunnen til at disse sykdommene så motstridig ble akseptert som vitaminmangler, er fordi folk har en tendens til å se etter noe som forårsaker noe, i stedet for å tenke at kanskje sykdommen skyldes en mangel på et næringsstoff.

Selv senilitet er bevist å bli forårsaket av mangel på vitamin B og C. (World Without Cancer s. 55) Hvor mange har fått vite om det?

Intellektuell stolthet og arroganse

Kanskje enda viktigere er folks intellektuelle stolthet. En person som har brukt mange år på å lære vitenskapelig kunnskap langt over nivået til folk flest, er ikke særlig tilbøyelig til å høre på en person som ikke har samme kunnskap, særlig hvis personen antyder at løsningen på forskerens mest forunderlige problem kan ligge i urter og ernæring. Han er utdannet til å lete etter kompliserte svar, og ser gjerne med et visst hovmod på løsninger som ikke er avhengig av hans hardt tillærte evner. Høres det kjent ut, eller?

Den gjennomsnittlige legen i dag har minst brukt seks år på et intenst studie for å lære om helse og sykdommer. Denne prosessen fortsetter så lenge han er i yrket. Den største utfordringen for det medisinske miljøet i dag er kreft. Hvis mekanismene for å drepe kreftceller skulle kunne bli funnet i enkle mattyper vi spiser eller ikke spiser, hvilke andre sykdommer kunne bli stoppet naturlig?…

Hentydningene er enorme. Griffin siterer en lege: "Det meste av min medisinske utdannelse har vært bortkastet. Jeg har lært de feile sakene!" Og ingen har lyst til å oppdage at det de har lært, eller lært bort, er feil. Dermed er det en ubevisst, naturlig tendens blant mange forskere og leger til å avfeie konseptet om at ernæringsmessige mangler er årsak til sykdommer inntil det er bevist om og om igjen…

Naturen foretrekker B17

Enhver som har hatt en katt eller hund, har sett at disse dyrene ofte ser etter spesielle gresstyper de kan spise, selv om de får "bra mat" hjemme. Det skjer særlig hvis dyrene er syke. Gresstypene de velger, er interessant nok spesielt rike på nitrilosider eller vitamin B17.

Aper i dyrehager som får fersken eller aprikos, tar omhyggelig bort fruktkjøttet, åpner den harde kjernen, og spiser frøene som gjenstår. Instinktet forteller dem at de skal gjøre det til tross for at de aldri har sett frukten før. Disse frøene er en av de mest konsentrerte kildene av nitrilosider som finnes i naturen.

Ville bjørner spiser store mengder av nitrilosider i sin naturlige kost. De spiser bær som er rike på dette stoffet, og når de dreper gressende dyr, går de forbi de kjøttfylte delene for først å spise innvollene og magen, som er fylt med nitrilosidrikt gress.

I fangenskap har ikke dyrene tilgang på sitt naturlige kosthold. Selv om de har "god" ernæring, mangler de nitrilosider. Eksempel: I èn grotte alene, døde fem bjørner av kreft i løpet av seks år. Konklusjonen var at det var "et virus" som var årsaken. Det er interessant at det blir sjelden eller aldri funnet kreft hos ville dyr når de blir drept under jakt. Det er først når dyrene blir fanget og får noen "menneskevaner" at de får kreft.

Kreftforskere bør tenke ernæring?

Hvis flere kreftforskere begynte å tenke i retning av mat og næringsstoffer i stedet for bakterier og virus slik de har gjort siste 50 åra, ville det kanskje ikke ta dem lang tid å skjønne hvorfor krefttallene stiger.

Målt i form av smak, volum og variasjon, spiser vi meget bra. Men kostbar eller velsmakende mat er ikke nødvendigvis bra mat. Mange folk tror at det spiller liten rolle hva de putter i magen, bare de blir mette. Og så, magisk, skal alt dette bli transformert til perfekt helse. De rynker på nesen av tanken om et bevisst sammensatt kosthold og supplementering av seg selv. Men på samme tid fòrer de rasehundene og kattene sine, eller kveget og hestene etter all kunstens regler. Som professor i ernæring, George M. Briggs, sa: "Den typisk amerikanske (norske?) dietten er en nasjonal katastrofe…Hvis jeg matet griser eller kyr med det, uten å tilsette vitaminer og andre tilskudd, kunne jeg ha utslettet hele oppdrettsindustrien."

De fleste, kanskje ikke våre matmyndigheter, har skjønt at moderne produksjon fjerner mange av de originale næringsstoffene i maten. (Se undersøkelse under) Likevel blir vi fortalt at vi ikke skal bekymre oss. Betyr det at vi trenger mindre og mindre næringsstoffer, siden maten inneholder mindre og mindre av det? Det er jo det myndighetene sier, så da må det være sant? Neppe.

Legemiddelindustrien blir skremt

Hvor effektiv er så B17? Den beste måten å teste ut vitaminteorien på, er ved å ta en stor befolkningsgruppe, og gi dem en konsekvent diett rik på nitrilosider/B17. Dette er heldigvis gjort allerede.

Hunza-folket er kjent for sitt lange livsløp og gode helse. De har overhodet ikke noen form for kreft blant seg. Moderne vitenskap klarer ikke forklare fenomenet, men det er interessant at deres kosthold inneholder ca 200 ganger mer nitrilosider enn vårt kosthold. Den mest verdsatte av alle mattyper er aprikosfrøet. I tillegg til å spise det, bruker de det i oljer og pulver også.

I et intervju med en prins fra Hunza, fikk Krebs vite at det var ikke uvanlig å spise 30-50 aprikosfrø som snacks etter lunsj. Dette tilsvarer så mye som 22 mg A-vitamin (norske myndigheter anbefaler ca 8 mg?) og omtrent 50 mg vitamin B17. Disse folkene har en forventet levealder på 85 år. Og de er kjent for sin gode helse og vitalitet helt frem til de dør, ulikt mange av oss som er syke og plaget den siste tiden av våre liv.

Kvinnene i Hunza er kjent for sin slående pene hud, noe som får dem til å se ut som de er 15-20 år yngre enn deres motpart i andre deler av verden.

Kan det være at Hunza-folket har noe å lære de av oss som ikke lider av arroganseplager?

Eksperimentering med Hunza-kost

Dr. McCarrison testet ut så tidlig som i 1927 Hunza-dietten på mer enn tusen rotter. Etter to år kunne han fastslå at det ikke var noen sykdomstilfeller blant rottene, ingen dødsfall blant de voksne, og like god statistikk for barna også.

Til sammenligning ble mer enn to tusen rotter fòret på typiske indiske og pakistanske dietter, og de utviklet snart øyesykdommer, magesår, dårlige tenner, krokede ryggsøyler, hårtap, blodmangel, hudproblemer, hjerte-, nyre- og kjertelsvakheter m.m.

Lignende eksperiment ble utført med diett typisk for de lavere klassene i England. Ikke bare fikk rottene alle typer kroniske sykdommer, men de ble også nervevrak…

Kronisk metabolsk sykdom

Det er altså ikke overraskende at det vestlige mennesket er offer for en kronisk metabolsk sykdom som kreft mens motparten i Hunza ikke er det. Og merk at når folk fra Hunza forlater sitt hjemland, og overtar vestlige vaner, utvikler de akkurat de samme sykdommene som andre folk, inkludert kreft.

Eskimoene er også fri for kreft. Ikke uventet er dietten deres rik på nitrilosider på kjøtt fra beitende dyr, også bær. De spiser omtrent ikke karbohydrater i tillegg. En lokal delikatesse er grønn salat laget fra mageinnholdet av karibu og reinsdyr, som er fullt av friskt tundragress. Som med Hunza-folket, får disse de samme sykdommene som folk flest når de forlater sitt tradisjonelle kosthold, og overtar våre "moderne vaner".

Det samme gjelder indianere og folk fra Kaukasusfjellene. Fellesnevneren er igjen B17-rik mat. Det er flere folkeslag i verden uten kreft. Noen er jegere, noen vegetarianere, noen bor i tropiske områder, noen i arktiske. Fra alle kontinenter og alle raser, har de en fellesnevner: En nitrilosid/B17-rik diett.

Oppsummering

Mens 1 av 3 normalt får kreft, får ikke èn av tusen som regelmessig inntar nitrilosider denne sykdommen.

Forskning på B17

Memorial Sloan-Kettering Cancer Center på Manhattan utførte studier på Laetrile/amygdalin (konsentrert form av B17) fra 1972-1977. Dr. Sugiura hadde 60 års erfaring, og nøt den største respekt for sine kunnskaper og integritet. Han var perfekt for denne typen tester, men kanskje ikke for Sloan-Kettering, tatt i betraktning hva de egentlig ønsket av resultater.

Dette er noen av resultatene Sugiura kom fram til:

1 B17 stoppet spredning av kreft

2 Det forbedret den generelle helsen

3 Det hindret veksten av små svulster

4 Det var smertestillende

5 Det virket forebyggende mot kreft

Da styret forstod konsekvensene av Sugiuras forskningsresultater, brøt helvete løs. Hvis en kreftkur kunne bli funnet i aprikosfrø, ville det jo være et enormt økonomisk slag mot kreftmedisinindustrien!

Resultatene var så bra at Sloan-Kettering måtte ha annet materiale de kunne vise offentligheten. Derfor designet de nye studier som skulle gi dårlige resultater, men Sugiura fikk fortsatt bare positive resultater. B17 fungerte utmerket mot kreft.

Til slutt hadde Sloan-Kettering manipulert studiene nok til at utfallet kunne sies å være nøytralt. Talsmenn for Sloan-Kettering holdt pressekonferanse, og sa at det overhodet ikke var noe bevis for at Laetrile hadde noen virkning i det hele tatt. I etterkant løy de og manipulerte media (Se "Cyanidhysteriet" under) og myndigheter for å få avviklet trusselen fra Laetrile.

Hvor mange millioner mennesker har dødd pga kreftinstitusjoner som tilbakeholder viktig informasjon om kreftbehandlinger? Det er et ord for slikt: Folkemord.

Styret hos Sloan-Kettering er dominert av folk som representerer interessene til farmasiselskaper. Hovedvekten utgjøres av Rockefeller og deres kartellpartnere. (World Without Cancer, s. 41)

De multinasjonale farmasiselskapene, ute avstand til å patentere eller kreve eksklusive rettigheter til vitaminet, førte et ondsinnet propagandaangrep mot B17, til tross for at det krydde av bevis på dets effektivitet i å kontrollere alle typer kreft. (Se "Cyanidhysteriet" under)

Den totale mekanismen

En enkel gjennomgang av hvordan kroppen får kreft. For en mer detaljert gjennomgang, les bøkene som er anbefalt under.

Hva er kreft?

Kreft kan sees på som en type over-helingsprosess hvor kroppen lager trophoblaste celler (celler som deler og sprer seg) som del av dens forsøk på å komme seg over skader eller aldring av normalt kroppsvev. Celledeling er normalt, men når de trophoblaste cellene ikke stopper helingen etter at skaden er reparert, kan det kalles kreft.

De trophoblaste cellene er beskyttet av et negativt ladet proteinlag. Hvite blodceller er også negativt ladet, derfor frastøter de hverandre. Like ladninger frastøter hverandre. (Jfr. fysikk og kjemi fra grunnskolestadiet.) De trophoblaste cellene blir altså beskyttet mot immunforsvaret vårt fordi de hvite blodcellene ikke når dem.

Men i nærheten av tilstrekkelige mengder av ensymer fra bukspyttkjertelen, blir proteinlaget tært bort, og de hvite blodcellene kan ødelegge kreften.

Naturen har altså designet bukspyttkjertelen som en vital del av det å hindre kreft ved å holde trophoblaste celler (deler og sprer seg) under kontroll.

Men hva skjer hvis bukspyttkjertelen pga alder og arvelige faktorer blir svak, eller maten vi spiser krever nesten alle ensymene fra den til fordøyelsen, og lite blir igjen i blodstrømmen? Hva hvis det pga kirurgi eller stråling er arrvev rundt kreften som hindrer sirkulasjon, og hindrer ensymene fra bukspyttkjertelen i å nå kreften? Og hva hvis kreftveksten er så stor at ensymene fra bukspyttkjertelen ikke klarer å henge med? Hva da?

Naturens reservemekanisme: B17

Naturen har en reservemekanisme. Den involverer et kjemisk stoff som forgifter de ondartede kreftcellene, og nærer resten av kroppen. Her kommer vitamin B17 inn.

B17 har en genial sammensetning: Den består av to deler glukose (sukker), en del benzaldehyde, og en del cyanid. Cyanid kan være giftig og dødelig i for store mengder, men låst inne i B17 er det ufarlig.

Bare èn substans kan låse opp B17-molekylet og utløse cyaniden. Det er et ensym som heter beta-glukosidase. Vi kan kalle det for "det åpnende ensymet". Når B17 kommer i kontakt med ensymet i nærhet av vann, løser det ikke bare ut cyaniden, men også benzaldehyde, som er giftig i seg selv. Kombinert sammen, blir disse to giftene minst hundre ganger giftigere.

Heldigvis finnes ikke det åpnende ensymet i farlige mengder noen andre steder enn ved kreftcellene, hvor det finnes i rikelige mengder. Resultat: B17 slipper løs giftene sine ved kreftcellene, og kun ved kreftcellene. For å beskytte resten av kroppen mot cyanid, har vi et "beskyttende" ensym som finnes alle andre steder enn ved kreftcellene. Dette ensymet nøytraliserer cyanid, og gjør det om til biprodukter som faktisk er sunne og viktige for helsen vår. Det finnes altså i alle steder i kroppen enn ved kreftcellene, og kreftcellene er da ikke beskyttet mot cyanid.

I tillegg virker nedbrutt benzaldehyde smertehemmende. Så vi har altså et vitamin her som frakter sine giftstoffer til kreftcellene, dumper giftene der, og kun der, og de få nedbrytningsproduktene som blir til overs, virker smertedempende og gunstig for helsa vår.

B17 har andre egenskaper også, som å stimulere produksjonen av røde blodceller, men vi konsentrerer oss om vitaminets betydning for kurering av kreft.

Hva som gir kreft

Det er mye spekulasjon rundt det som forårsaker kreft. Som vist overfladisk her, er det en ensym- og vitaminmangel. Hva som helst som lager forlenget stress eller skade på kroppen, kan utløse helingsprosessen. Hvis denne helingen blir ukontrollert fordi vi mangler næringsmidlene som regulerer prosessen, er resultatet kreft. Røyking, kjemikalier, diverse matvarer osv. er med på å bestemme hvor og hvilken type kreft du får, i tillegg til at disse stresser kroppen.

Cyanidhysteriet

I 1972 kom media med historier om et par som var "forgiftet av cyanid" gjennom å spise aprikoskjerner. "Frukter kan skape cyanid." "Aprikoskjerner forbundet med forgiftning…"

"Nyhetene" tjente sin hensikt: Folk ble livredde for å innta B17, helsekostbutikker måtte fjerne frøene fra hyllene sine. For å gjøre historien kort: Legen som behandlet paret som ble "forgiftet", mente at mageproblemene neppe skyldtes aprikoskjerner eller B17. Men media så ut til å ha sin egen agenda, og desinformerte om B17 og aprikoskjerner.

Vitamin B17 er harmløst for ikke-kreftceller. Får du i deg for mye vann, kan du dø. Så hiver du i deg to tonn med aprikosfrø, klarer du sikkert å drepe deg, da også. Men beholder man fornuften, er det jo ikke noe problem, som med resten av naturmidler. Syntetiske medisiner er en annen historie.

Hvor mye skal man spise?

Ca 10 aprikosfrø om dagen vil være en god mengde å innta for å forebygge kreft i å oppstå. For behandling av kreft, vil større mengder i form av enten flere frø, eller i konsentrert form som Laetrile/amygdalin være å anbefale. Les World Without Cancer for mer info.

"Laetrile-kvakksalverne"

Så tidlig som i 1974 var minst 26 oppgaver skrevet av velkjente leger som brukte Laetrile i sin behandling, ogsom konkluderte med at Laetrile er både sikkert og effektivt i behandlingen av kreft. I tillegg var det selvsagt enorme private arkiver hos leger som brukte Laetrile på tusenvis av pasienter uten å offentliggjøre resultatene

The American Cancer Society (infisert av kapitalinteresser) og talsmenn for ortodoks medisin ville, ikke overraskende, ha folk til å tro at bare kvakksalvere eller uberegnelige personer ville si noe slikt. Vel, beviset for B17s effektivitet finnes ganske enkelt overalt. Det er tusenvis av pasienthistorier som kan bekrefte det Laetriles virkninger, i tillegg til forskning. I tillegg har vi allerede omtalt folkegrupper som spiser mye B17 daglig, og de har ikke kreft. Vi kan jo si enda sikrere at det er bevist at nitrilosid-/B17-fattig kosthold gir kreft, slik vi ser det i "vårt moderne samfunn".

Se side 105 i World Without Cancer for Dr. Hans Niepers merittliste, men legg merke til følgende sitat:

"Etter mer enn 20 år med slikt spesialisert arbeid, har jeg funnet at de ikke-giftige nitrilosidene, dvs. Laetrile, er suverent overlegen hvilken som helst annen kreftbehandling eller forebygging. Etter min mening er det den eneste eksisterende mulighet for total kontroll over kreft."

Asian Medical Journal i 1963: "…ingen antikreftmedisin kan få en kreftpasient til å bedres fortere enn Laetrile. Det sier seg selv at Laetrile kontrollerer kreft, og er svært effektiv hvor enn det er lokalisert."

Flotte bivirkninger

Vanlige bivirkninger av behandling med B17: Normalisering av blodtrykk, bedre appetitt, økning i hemoglobin og røde blodceller, eliminering av den ubehagelige odøren ofte assosiert med enkelte kreftpasienter, og smertelindring.

Dr. Dean Burk, National Cancer Institute, sa at B17 hadde ingen skadelige effekter på normale celler, men utløste så mye cyanid og benzaldehyde når det kom i kontakt med kreftceller, at ingen av dem kunne overleve.

Når vi tilfører Laetrile til en kreftkultur under mikroskopet, forutsatt at det åpnende ensymet er tilstede også, kan vi se kreftcellene dø som fluer."

De "beviste" kurene

De som taler for B17-terapi, understreker at kreft er en mangelsykdom, og at vi kan ikke se etter en kur, man kan bare hindre eller kontrollere kreft, men ikke kurere.

Talsmenn for ortodoks medisin derimot, påstår stadig vekk at de har beviste kurer for kreft, og de som tyr til sludder som Laetrile, kaster bare bort verdifull tid pasienten kunne brukt på "beviste kurer" i stedet.

Hva er så disse "kurene"? De er kirurgi (lemlestelse), stråling (brenning) eller kjemoterapi (forgiftning).

Kirurgi

Kirurgi er minst skadelig. Det kan redde livet, særlig når innvollene blokkeres av svulster. Psykisk har det også en fordel siden svulsten blir synlig borte, og tilbyr midlertidig håp. Men jo giftigere en svulst er, jo mindre nyttig er kirurgi. I tillegg er det andre uheldige virkninger, som stimulering av trophoblaste celler (celler som deler og sprer seg), spredning av kreftceller og innkapsling av kreftceller i arrvev, noe som beskytter mot de hvite blodcellene.

Kanskje den største indikasjonen er at det ikke er noe godt bevis for at pasienter som har blitt operert, har lengre levetid enn de som ikke blir operert. (World Without Cancer, s. 140). Kirurgi fjerner ikke årsaken til kreften.

Stråling

Hensikten med stråling er å fjerne svulsten. Det gjøres ved å brenne bort svulsten i stedet for å skjære den ut. Hovedsakelig er det de godartede cellene som blir ødelagt. Jo mer ondartet, jo mer motstandsdyktig er svulsten. Hvis det ikke var slik, ville stråling vært veldig vellykket, hvilket det da ikke er…

Stråling øker sannsynligheten for at kreft utvikler seg i andre deler av kroppen. I august 1998, hadde Science News en oversikt over 30 års data, og rapporterte at stråling kan faktisk redusere en pasients sjanser for overlevelse.

Dette er en ydmykelse av dimensjoner for radiologer, og spørsmålssetter egentlig deres rett til å fortsette med det de gjør. Derfor kan man ikke forvente å høre at de diskuterer dette emnet seg i mellom, og heller ikke blant de som tjener på å lage, selge, bruke og vedlikeholde utstyret de bruker til stråling.

Stråling svekker immunforsvaret, og særlig mange kvinner har dødd av hjerteattakk pga svekket hjerte med mer. De dør altså ikke av andre sykdommer, men de dør av kreftbehandlingen.

 US Senator Paul Tsongas' nekrolog i 1977:

"Lagt inn på sykehus 3. januar med leverproblem pga kreftbehandlinger, Tsongas var kreftfri ved sin død."

 Kjemoterapi

Omtrent alle kjemoterapimedisiner er meget giftige, ikke bare for kreften, men for hele kroppen. Generelt er de også mer dødelig for sunt kroppsvev enn ondartede celler. Alle stoffer kan være giftige i rette mengdene, selv vann og Laetrile, men det blir som en bieffekt av inntak i enorme og urealistiske mengder. Medisiner brukt i kjemoterapi har dette som en hovedeffekt.

De forgifter hele kroppen sammen med kreftcellene, noe som resulterer i smerter og sykdom som nesten er verre enn kreften selv. Vi går ikke inn på detaljene.

I 1986 ble et spørreskjema sendt rundt til leger som behandlet lungekreft. Mer enn ¾ av dem brukte giftige medisiner (kjemoterapi) mot lungekreft. 64 av 79 som svarte, ville ikke vært med på en behandling med kjemoterapi. Deres grunn? Den minimale effektiviteten av kjemoterapi og dens uakseptable giftighet.

Lever folk lengre nå?

The American Cancer Society påstår at folk lever lengre nå, takket være ortodoks medisin. Sannheten er at de ikke lever lengre, de lever bare lengre etter at de har fått diagnosen pga tidligere oppdaget kreft!

En ny dimensjon av mord

Talskvinnen for American Cancer Society kalte i 1973 Laetrileterapeuter, som hadde tusenvis av pasienter som bevis for deres effektivitet, for "kvakksalvere". Deretter påstod hun at ortodoks medisin kunne kurere 70% av all kreft, "bare det blir oppdaget tidlig." Det var ren løgn.

En kan spørre hvilken agenda en slik organisasjon har når de påstår slikt. Selv i 2007 har ikke ortodoks medisin resultater som er i nærheten!

Oppsummering av alternativer

Kirurgi: Minst skadelig. Av og til livreddende tiltak. Intet bevis for at pasienter som mottar behandlingen lever lengre enn de som lar være. Kan bidra til å spre kreften til andre steder.

Stråling: Svært skadelig. Sprer kreften, og svekker pasientens motstandsdyktighet mot andre sykdommer. Store og smertefulle bivirkninger, inkludert hjertesvikt. Intet bevis på at behandlede pasienter lever lengre i gjennomsnitt enn de som ikke er behandlet. Overlevelse etter spredning av kreft er minimal.

Kjemoterapi: Sprer også kreft gjennom å svekke immunforsvaret pluss generell giftighet. Gjør pasienten mottakelig for andre sykdommer og infeksjoner, som ofte fører til døden. Svært seriøse bivirkninger. Intet bevis på at pasienter gjennomsnittlig lever lengre enn ubehandlede pasienter. Overlevelse ved spredning av kreft er omtrent null.

Vitaminterapi: Ikke giftig. Bivirkninger inkluderer økt appetitt, vektøkning, mindre blodtrykk, økt hemoglobin og røde blodceller. Fjerner eller reduserer markant smerter uten medisiner. Bygger opp motstandsdyktigheten mot andre sykdommer. Er en naturlig substans funnet i mat, og passer sammen med menneskets biologiske erfaring. Ødelegger kreftceller mens det nærer ikke-kreftceller.

Tatt i betraktning at de fleste pasienter som begynner med vitaminterapi, gjør det etter at de har blitt skjært i, brent eller forgiftet av ortodokse metoder, og har blitt fortalt at det er intet håp, er antallet som har overlevd, svært oppløftende (15%). For de som bruker vitaminterapi tidlig, er langsiktig overlevelsesprosent større enn 80%!

Kreftforskning

Akkurat som med de ortodokse terapiene, er det meste av kreftforskning opptatt med hvordan man skal kurere kreft i stedet for å finne ut hva er kreft. Ortodoks medisin har enda ikke kommet med en klar forklaring på hva kreft er.

Dermed kommer forskningen med en liste over hva som "forårsaker" kreft, alt fra smog til insektsmiddel til virus. Det blir ikke anerkjent at disse faktisk bare virker som en utløsermekanisme for den virkelige grunnen: En ensym- og vitaminmangel. Og dermed kommer utallige "kurer", den ene etter den andre spesialdesignet for en spesiell "årsak", og avisene følger på:

Farmasiselskapene: "Kreftkuren funnet!"

Så tidlig som i 1972 sa the Los Angeles Herald-Examiner: "CANCER CURE FOUND!" Javisst, javisst…Slike oppslag kommer hele tiden. Det gjelder å holde folk i troen på at forskerne og farmasiselskapene er akkurat på nippet til å finne løsningen, derfor trenger de noen ekstra millioner og milliarder i nye forskningsmidler fra myndighetene... De utvikler nye supervaksiner og nye, patenterbare giftige medisiner, men pasientene blir ikke bedre, og kreftforekomsten minker ikke.Vi så nylig store oppslag på nyhetene om en ny vaksine som har kommet mot lever- og livmorhalskreft. Forfatteren bak denne artikkelen tenkte bare: "Uffda, stakkar…" da det ble demonstrert på nyhetene at ei norsk jente mottok vaksinen, betalt av foreldrene. For en rørende og fin historie? Vi får håpe at nettopp denne mirakelvaksinen kommer til å fungere bedre enn tidligere vaksiner. Vaksiner generelt blir omtalt i senere artikler.

Er det ikke pussig at forskerne prøver ut rottegift, flybensin, sommerfuglvinger, tilsynelatende alt annet enn naturlig mat for mennesket? Problemet er at naturlige midler kan ikke patenteres.

Det finnes flere eksempler på leger som nærmer seg tanken på at viktige mekanismer kan finnes i for eksempel kosthold, men de jobber ikke videre i den retningen. I stedet bruker farmasiselskapene mennesker som prøvekaniner for nye medisiner de selv kan ha patent på.

Sammenligning

Som vi har sett, har B17 forbløffende egenskaper. En sammenligning med konvensjonelle metoder kan gjøre det enda klarere. Det er mange faktorer som skal tas med når man lager statistikk, og vi kan alltids diskutere kriterier i øst og vest. Til tross for Griffins betenkeligheter med å forenkle emnet til rene tall, har han likevel satt opp en sammenligning mellom ortodoks kreftbehandling og B17-terapi.

The American Cancer Society sier i sine statistikker at kreft vil berøre to av tre familier. En av fem vil få kreft. Og tre av fem av disse vil dø, mens to overlever. Derfor sier ACS at deres "kureringstall" er 40%. Hudkreft er da tatt med, noe det ikke ble gjort før. Men hudkreft er relativt grei å kurere, og gjør statistikken "penere", derfor har den blitt inkludert i tallene.

Pasienter som dør før de er ferdig med kreftbehandling, er utelatt av ACS. Statistikken utelater også folk som dør pga kreftbehandlingen, av for eksempel hjertefeil og lungebetennelse.

Tre kategorier i statistikken

Metastatic eller "terminal": De som har fått spredning til to eller flere steder, som ikke har reagert godt nok på kirurgi, stråling eller medisiner, og som har blitt fortalt at det ikke lenger er noe håp.

Primary: Kreften er samlet på ett sted, med kanskje noen få nærliggende lymfeknuter involvert. Det har blitt oppdaget før spredning, og ser tilstrekkelig begrenset ut, eller vokser sakte nok til å vekke håp om at ortodoks behandling kan kontrollere det. Hudkreft er ikke inkludert i den kategorien.

Presently healthy: De som er i rimelig god form, og ikke har noen klinisk kreft eller symptomer.

(World Without Cancer, s. 170)

Kreft er en sykdom som ortodoks medisin verken har en kur eller kontroll over. Milliarder har blitt brukt til forskning i 50 år, og hvor har det ført oss?

Det er ironisk at de som har mislyktes i å finne løsningen på problemet, bruker så mye tid og ironi på å fordømme og trakassere de som vil ha frihet til å velge en alternativ tilnærming.

Vi er biologiske vesener. Hvor ser det ut til at viktig viten mht. bekjempelse av kreft også ligger?

Hovedpoeng

Vi har sett at kreft er den unaturlige og ukontrollerte veksten av trophoblaste celler, som i seg selv er en normal og viktig del av livsprosessen. Trophoblaste celler blir produsert via en kjedereaksjon med østrogen. Østrogen er alltid tilstede i store mengder ved skadd kroppsvev.

Kreft kan derfor bli utløst av hvilket som helst forlenget stress eller skade på kroppen, enten det er røyking, kjemiske tilsetningstoffer i maten som aspartam eller sukralose, eller selv enkelte virus, for dette er det som utløser produksjonen av østrogen som en naturlig del av kroppens helingsprosess.

En av naturens geniale mekanismer

Heldigvis har naturen skapt en metabolsk barriere, en komplisert mekanisme som begrenser og kontrollerer veksten av disse trophoblaste cellene. Mange faktorer spiller inn, men den mest direkte ser ut til å være ensymene fra bykspyttkjertelen og matfaktoren kjent som nitrilosider eller B17, som ødelegger kreftceller samtidig som det gir næring og vedlikeholder alle andre celler.

Svaret på kreftgåten er derfor å unngå overdreven skade eller stress på kroppen, og minimere matvarer som krever mye ensymer fra bukspyttkjertelen til fordøyelsen, samt ha et kosthold rikt på alle mineraler og vitaminer, spesielt B17. Det betyr tilskudd til kosten din.

Motstanden mot det ernæringsmessige aspektet ved kreft er stor og uttalt av våre "helse"myndigheter, og særlig av legemiddelindustrien. Det er viktig å understreke at den gjennomsnittlige lege er ikke en del av denne opposisjonen, kanskje bortsett fra at han aksepterer de offisielle uttalelsene som sanne, og handler deretter.

Men mange leger ville nok gitt Laetrile et forsøk dersom de visste noe særlig om det, og om det hadde vært lov.

Hvor makten ligger

Den største innflytelsen ligger i hendene på noen få, mektige mennesker. Disse styrer via deres institusjoner, stiftelser og selskaper. De påvirker hvordan legene utdannes, hvem som får penger til sin forskning, hvilke skoler som får støtte osv., hvordan politikere påvirkes osv.

Kan folk i myndighetsposisjon, eller innen selskaper eller medisin være så opptatt av å passe sine egne økonomiske og politiske interesser at de ville sette sine interesser foran helsen og livet til sine medmennesker?

Selvfølgelig. Hvis høyt respekterte borgere kan planlegge og iverksette kriger, hvis de kan drive slaveleire og gassovner for å utrydde uskyldige mennesker, så er svaret: "Selvfølgelig blir viten holdt tilbake, og det er mennesker i de høyeste maktposisjoner som gjerne har informasjonen vi trenger." Det er derfor de har makten…

Husker du Sloan-Kettering, og deres forfalskning av studiene på B17? Hvorfor tror du ikke B17 ble verdenskjent via dem? Fordi de heller ser at millioner av mennesker dør inntil de har klart å forske frem en effektiv cyanidutløsende medisin, hvilket de har sagt de er interesserte i å forske på, og medisinen kan de patentere.

Det er visst uvesentlig at utallige mennesker dør i mellomtiden pga. hemmeligholdt viten om kreft.

Avsluttende ord

Vi har et fantastisk middel mot kreft her, og alle burde ha tilgang til informasjon og behandling med det. Likevel blir leger i USA fengslet for å gi B17 til pasienter. B17-behandling er forbudt der, så tusenvis av amerikanere drar til Mexico hvert år for å redde livet sitt fra kreft. Virker det rimelig og fornuftig at disse menneskene ikke får bestemme over sitt eget liv når det ikke er til skade for noen andre en gang?

Når hørte du en norsk lege eller norske myndigheter sist fortelle om de mange naturlige midlene vi kan bruke mot kreft? B17 er ett av mange, naturen har mange måter å bekjempe kreft på, og vi får ikke høre om dem fra de som skal styre for oss, og beskytte oss!

Forfatteren vet, uten å ha gått ut og spurt folk om deres erfaringer, i alle fall om èn norsk borger som har blitt truet med bøter og fengsel av tollvesenet pga innkjøp av vitaminer til eget forbruk da hun var på reise i utlandet. Det var kun vitaminer til eget forbruk, og ingen "skumle stoffer", men i sterkere doser (altså virksomme) enn de som selges i Norge.

Virker det rimelig at vi som tar ansvar for vår egen helse, skal frykte våre egne myndigheter, fordi vi vet de vil hindre oss i å kjøpe naturmidler som er potente nok til å faktisk virke?

Det er på tide å våkne, folkens, og det er på tide å vekke opp resten av folket også. Norske myndigheter innfører de nye EU-direktivene som om vi er et uselvstendig land. EU-direktivene kommer til å forby tusenvis av vitamin- og mineralprodukter, urter med mer. Husk at vi allerede har lovgivning her i Norge som favoriserer legemiddelindustrien, og vi trenger ikke forbud mot flere viktige naturmidler.

Dette kan vi gjøre

Vi kan holde oss informert, gjenomskue løgnene og ta ansvar for egen kropp og helse.

Du kan opprette kontakt med din(e) stortingsrepresentant (er) og starte en dialog. De har glemt at vi finnes, og blir som regel glade for å høre fra oss. Hører de ikke fra oss, kan de ikke vite hva vi vil at de skal gjøre - på våre vegne.

Du kan bli medlem i Fritt Helsevalg, som jobber for våre rettigheter og vår valgfrihet. Besøk nettsiden deres, vis din støtte ved å bli medlem. Vi bør alle gjøre en innsats i kampen som pågår for vår rett til å styre over vår egen helse. Og det å bli medlem, er det minste vi kan gjøre.

Hvordan du får kjøpt aprikoskjerner og B17-produkter:

Gå på http://www.google.com/, og søk på "buy apricot kernels". Det skal gi deg tilstrekkelig mange treff.

 Anbefalte kilder:
G. Edward Griffin:
World Without Cancer. The story of vitamin B17.

Philip Day:
Cancer. Why we're still dying to know the truth

Philip E. Binzel:
Alive & Well

 

WorldWithoutCancer.uk: The Ultimate Guide to Vitamin B-17 Metabolic Therapy

John A. Richardson/ Patricia Irving Griffin:
Laetrile Case Histories. The Richardson Cancer Clinic Experience

Artikkel om lever- og livmorhalskreft og vaksine: http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1025773395.47

DVD
The Science and Politics of Cancer

Nettsted
World Without Cancer

www.varsleren.com