|
HVOR LENGE HAR JEG
EGENTLIG RÅD TIL Å LEVE?
Det er
min mann som spør.
Sommeren 2003 ble livet vårt snudd på hodet da han fikk konstatert
prostatakreft med spredning. Han ble behandlet med hormonsprøyter
som fungerte godt i 1 ½ år – men som det så ofte skjer, sluttet
disse å virke.
Cellegift ble påbegynt høsten 2005. Den fungerte også, men
livskvaliteten sank kraftig med alle bivirkninger og bivirkninger av
bivirkninger av bivirkninger osv.
Da vi
fikk beskjed om at han måtte belage seg på cellegift resten av livet,
dvs. så lenge den virket og han tålte det, mistet han
livsgnisten. Da går det gjerne bare en vei…
Jeg
kjørte et ”levende lik” til Humlegaarden Holistiske Kreftklinikk i
Danmark i mars 2006.
DA
VI KOM DIT, FORANDRET LIVET SEG!
Vi
fikk en grundig forklaring på hva som skjer ved forskjellige
behandlinger, på godt og vondt – sjefslegen tegnet og forklarte.
Deretter ble behandlinger og ”medisinering” satt sammen.
Da vi
dro derfra etter en uke, hadde vi med en lang liste over:
Vitaminer og mineraler,
riktig sammensatt for å bygge ham opp igjen og selvfølgelig også
forebygge, samt et nytt kosttilskudd med meget god
virkning på denne kreftformen.
Ampuller med homeopatmedisin,
som virker på kreften, immunforsvaret og spredningen.
I
tillegg endte han opp med ett eneste legemiddel (med bivirkninger…)
Alt
dette er meget viktig å bruke sammen, uten unntak.
Sprøyter setter han selv, 2 til 3 hver dag og vi har hele tiden
oppfølging fra Humlegaarden.
(… og
det hører med til historien at vi sparer moms ved å få sendt
produktene til Sverige …)
Alternativ
behandling avvises pga. at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig
bevist.
Unnskyld meg, men:
Jeg
lever sammen et meget godt bevis - som igjen har kommet opp i
matchvekten sin
Som
blir i bedre form for hver dag – uten en eneste bivirkning!!
Som
har fått livet i gave på nytt, og fått tilbake både livsgnisten og
en meget god livskvalitet!
Blodverdiene ligger der de skal – bortsett fra de gangene
han vil ”spare”
-
og
kutter ned på diverse preparater fordi han synes det blir dyrt for
oss.
Alt i alt betyr dette en del tunge utgifter for oss - likevel er det
bare en brøkdel av hva ukentlig cellegift og taxiregninger tur/retur
Ullevål koster.
Og
det spanderer staten uten å blunke!
Vi
påføres store utgifter og sparer samfunnet for enda større beløp –
hvor er logikken?
Han
kan velge cellegift med dens problemer – når som helst
Han
kan få ”spinn dyre” piller med masse bivirkninger – når som helst
Og
fremdeles er den behandlingen vi har valgt mye rimeligere, gir et
meget godt liv – helt uten bivirkninger.
Men
den behandlingen kan han ikke fritt velge uten å betale selv…
Og så
kommer det store spørsmålet:
Hvor
lenge har han råd til å leve før han blir tvunget
tilbake til cellegiften?
Hildegunn Rismark
www.varsleren.com
|
